Redigerer Riksmål (avsnitt)

=== Opphav og navn ===
[[File:Sproget i fare.png|thumb|Forsiden på søndagsutgaven av Aftenposten 9. juni 1918 var i sin helhet viet Hamsuns essay ''[[Sproget i Fare]],'' som var et angrep på 1917-reformen og dens bakmenn.]]

Riksmål og bokmål har sitt opphav i den danske skrifttradisjonen i Norge og det dansk-norske talemålet{{omstridt}} som utviklet seg fra det. Historien til det dansk-norske språket er beskrevet i artikkelen [[norsk]] og i mer detalj i artikkelen [[bokmål]].

I utgangspunktet var ''Bogmaal'', ''Bogsprog'' og etter hvert også ''Rigsmaal'' ulike navn på samme språkform, nærmere bestemt det danske rettskrivningen slik den var brukt i Norge. For eksempel ble ''Bogmaal'' brukt i landsskoleloven av 1889, der det i § 73 heter at «Skolestyret bestemmer, om Skolens Læse- og Lærebøger skal være affattede paa Landsmaal eller i det almindelige Bogmaal».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Roald, Karl | utgivelsesår = 1928 | tittel = Landsskoleloven av 26. juni 1889 med tilleggslover til og med 13. april 1928 | utgivelsessted = Halden | forlag = E. Sem | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052308070 | side = }}</ref> I 1899 grunnla Bjørnstjerne Bjørnson riksmålsbevegelsen og introduserte navnet ''rigsmaal'' etter mønster fra dansk,{{tr|Trenger ref på at Bjørnson introduserte navnet, står sikkert i litteraturen et sted}} der ''Rigsmaal'' fra slutten av 1800-tallet ble brukt om skriftspråket og fra 1890 om det landsgyldige standardtalemålet i [[Danmark]].{{tr}} Navnet ''riksmål'' fikk gjennomslag, og Kirkedepartementet valgte å bruke det om rettskrivningene av 1907 og 1917.{{tr}}

I lovverket bar språket fortsatt navnet ''bokmål''{{når}}, i forbindelse med revidering av lærerskoleloven stemte [[Stortinget]] over om språket fortsatt skulle hete ''bokmål'' i lovverket.{{tr|Ref til revideringen}} Forslagene ''riksmål'' og ''dansk-norsk'' falt med henholdsvis 13 mot 22 og 17 mot 18 stemmer i [[Lagtinget]]. Dette har siden vært regnet som den offisielle avgjørelsen på navnespørsmålet.<ref name="Lundeby">{{Kilde www
 |url = http://www.språkrådet.no/Politikk-Fakta/Fakta/Andre_oversikter/Stortinget_og_spraaksaken/#65
 |tittel = Stortinget og språksaken
 |besøksdato = 2010-07-25
 |forfatter = [[Einar Lundeby]]
 |verk = [[Språkrådet]]
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20110724185931/http://www.xn--sprkrdet-c0ac.no/Politikk-Fakta/Fakta/Andre_oversikter/Stortinget_og_spraaksaken/#65
 |arkivdato = 2011-07-24
 }}</ref> Språklig representerte ikke navnesaken noe skjellsettende brudd; det var myndighetenes normering av bokmålet, og avvisningen av de valgfrie formene innført i 1917, som førte til at det etter det offisielle navneskiftet fra ''riksmål'' til ''bokmål'' ble tatt initiativ til alternativ språknormering under navnet ''riksmål'', som da stod ledig. Siden da har ''riksmål'' betegnet den mest tradisjonsbundne retningen innenfor den dansk-norske språktradisjonen.