Redigerer Riksforsamlingen (avsnitt)

==Notabelmøtet på Eidsvoll==

{{Utdypende artikkel|Stormannsmøtet på Eidsvoll}}

Tilbake i Christiania etter reisen nordenfjells var regenten etter møter med mange tilhengere styrket i sin tro på at han kunne bestige tronen i kraft av sin arverett. For å vinne tilslutning til denne fremgangsmåten, sammenkalte han en rekke betydningsfulle menn til et møte på Eidsvoll 16. februar. 

Der møtte han uventet motstand mot sine planer fra [[Georg Sverdrup]] og andre, som overtalte ham til først å sammenkalle en grunnlovgivende forsamling, og deretter eventuelt la seg velge til konge av folkets representanter. [[Georg Sverdrup]] uttalte på møtet februar at den norske kronen med dette var «hjemfallen» til det norske folk og at folket etter egen beslutningen kunne overdra kronen til den som ble ansett best egnet. Overgangen var ikke forberedt i Norge bortsett fra som en ide som enkeltpersoner. Det hadde de foregående årene vært misnøye (særlig på Østlandet) med det danske styret, men ikke uttalte krav om løsrivning fra Danmark. Da ryktet gikk i 1813 om at Danmark trolig måtte avstå Norge ble det snakket om selvstendighet.{{Sfn|Steen|1972|s=162-164}}

Etter møtet kunngjorde prinsen at det norske folk var løst fra sin ed til Frederik VI og hadde som et fritt og uavhengig folk rett til selv å bestemme sin regjeringsforfatning. Sverre Steen beskriver dette som revolusjonære ideer: Det innebar overgang fra [[fyrstesuverenitet]] til [[folkesuverenitet]] slik det var kjent fra [[USAs grunnlov]] og fra den franske revolusjonen.{{Sfn|Steen|1972|s=162-164}} Prinsen fikk tilslutning for å erklære seg som regent og forberede valgene og grunnlovsarbeidet. Med støtte fra møtedeltagerne besluttet han å utlyse valg til Riksforsamlingen innen åtte uker.{{Sfn|Steen|1972|s=162-164}} Disse planene gikk han i gang med å realisere da han var tilbake i hovedstaden 19. februar.