Redigerer Riksarkivet (avsnitt)

== Om dagens institusjon ==
Arkivene som oppbevares i Riksarkivet kan benyttes av alle, både de som har behov i forbindelse med forskning, fag eller yrke – og private som driver med [[slektsforskning]] eller andre undersøkelser. I Riksarkivets lokaler på [[Sognsvann]] er det lesesal og muligheter for avfotografering av arkivmateriale som er offentlig tilgjengelig. 
[[Fil:Riksarkivet - Lesesalen.jpg|miniatyr|Lesesalen ved Riksarkivet.]]
Deler av arkivmaterialet som oppbevares i Riksarkivet og Arkivverket er digitalisert. Disse kildene er gratis tilgjengelig for alle brukere på etatens kildenettsted [[Digitalarkivet]].

Deler av arkivmaterialet er klausulert. Det gjelder først og fremst materiale som inneholder [[taushetsplikt|taushetsbelagt]] informasjon etter bestemmelsene i [[forvaltningsloven]]. For privatarkiver kan det i tillegg være restriksjoner som er satt av de som har levert inn arkivet. I slike tilfeller kan det gis innsyn etter spesielle regler. Innsyn gis vanligvis i to tilfeller: Ved dokumenterte forskningsbehov og til den som måtte være part i en relevant sak.

Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet praktiserte fra ca. 1930, skilte seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land. I dag veileder Riksarkivet kommuner som ønsker å utforme kommunevåpen i tradisjonell stil, men kommunene står fritt til å velge annerledes.<ref>[https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/kommunereform/kommunevapen Kommunevåpen]</ref>