Redigerer Rikard I av Normandie (avsnitt)

== Liv ==
Fordi han var gutt ved farens død var Rikard maktesløs i å hindre kong [[Ludvig IV av Frankrike]] da denne annekterte Normandie. Franskekongen holdt Rikard i fangenskap i hele hans ungdom ved [[Laon]], men han klarte å rømme ved hjelp av Osmund de Centerville, Bernard de Senlis (som hadde vært en ridder hos Rollo), Ivo de Bellèsme, og Bernard «Dansken» (slektninger av familiene Harcourt og Beaumont). I [[968]] knyttet Rikard forbindelser til [[Hugo den store|Hugo, greve av Paris]], og deretter allierte han seg med ulike normanniske og [[norrøn]]e høvdinger, maktet å drive kong Ludvig ut av [[Rouen]], og gjenerobret Normandie innen [[947]]. Senere kom han i strid med [[Ethelred II av England|Ethelred II den rådville]] av [[England]] over vikingenes herjinger og rovtokter i England ettersom Normandie kjøpte mye av tyvgodset.

Rikard hadde øyensynlig ingen sentimentale følelser overfor sine norrøne forfedre og var langt mer partisk mot de norrøne og danske undersåttene sine enn de franske. Antagelig så han på med forakt på de norrøne hedingene som ikke snakket fransk som han selv, han var flerspråklig etter å ha vært utdannet ved [[Bayeux]]. I løpet av hans tid som hertug over Normandie ble landet fullstendig gjort fransk og kristnet. Hans far kan ha introdusert [[Føydalisme|føydalsystemet]], men det var Rikard som tvang det igjennom og Normandie ble ett av de mest gjennomregulerte føydale samfunn i [[Europa]]. Rikard reorganiserte totalt det normanniske militærsystemet og baserte det på tungt [[kavaleri]]. Han ble også fosterfar til unge Hugo, grev av Paris ved den eldre Hugos død i [[956]].

Den viktorianske ungdomsromanen ''The Little Duke'' (''Den lille hertug'') av [[Charlotte Mary Yonge]] er en [[fiktiv]] beskrivelse av Rikards ungdomstid og tidlige stridigheter.