Redigerer Riddergården (avsnitt)

== Riddergårdsnavnet og bygningene ==
Rundt Hønefossen var det stor sagbruksvirksomhet på 1700-tallet, og stedet der Riddergården ligger er alminnelig kjent som utbygget av sagfogd [[Fredrik Ridder]], men han var ikke opphavsmannen til plassen. Fredrik Ridder ble gift med Maren Flattum, hvis onkel anla gården. De arvet gården, som da het da Flattumgården, etter sagfogd Anders Hanssøn Flattum.<ref name="Tandberg (2004)"/> På den tiden fantes det bare et par hus der, hvorav det ene var ei [[skjenkestue]] (datidens [[vertshus]] eller [[pub]]),<ref name="Norheim (2013)"/> som ifølge [[Riksantikvaren]] trolig er synonym med drengestua (den eldste av bygningene).

På ei av dørene i drengestua, som trolig var det opprinnelige bolighuset på plassen, står det inngravert ''AHS'' og ''APD''. ''1737''. Dette tolkes som Anders Hanssønn og Anne Pedersdatter.<ref name="Tandberg (2004)"/> Det var altså først etter at Fredrik Ridder og kona overtok stedet at betegnelsen «Riddergården» kom i bruk. Før den tid het den Flattumgården.

Det knytter seg usikkerhet til når [[våningshus]]et egentlig ble oppført, men østfløyen østfløyen ble tilbygd av sønnen Hans Andreas omkring 1840.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Det er ellers vanlig å dater resten av bygningen til siste kvartal av 1700-tallet.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Også hagen er trolig opprinnelig fra dette tiden.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Nystuen skal være reist som gjestehus av Fredrik Ridder i 1799.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Drengestua er trolig fra første halvdel av 1700-tallet og trolig synonym med skjenkestua.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Både stabburet, uthuset/skjulet, låven og stallen er trolig fra slutten av 1700-tallet,<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> mens utedassen trolig er fra siste halvdel av 1800-tallet.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/>