Redigerer Richard von Weizsäcker (avsnitt)

===Andre verdenskrig===
Etter utbruddet av annen verdenskrig tjenestegjorde Weizsäcker i [[hæren (Tyskland)|hæren]], til slutt som [[Kaptein (grad)|kaptein]] i reserven. Sammen med broren Heinrich var han blant de første som krysset [[Felttoget i Polen i 1939|grensen til Polen 1. september 1939]], broren ble drept dagen etter, og Richard begravde ham med sine egne hender. Han ble tildelt [[jernkorset]] av første klasse for sin innsats på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]<ref name="DT2015"/> der han ble såret tre ganger.<ref>[https://www.nytimes.com/1985/06/23/magazine/facing-up-to-germany-s-past.html James M. Markham: «Facing up to Germany's past»,] ''[[New York Times]]'' 23. juni 1985</ref> 

Weizsäcker og [[Axel von dem Bussche-Streithorst|Axel von dem Bussche]] var sammen under [[beleiringen av Leningrad]]. En kveld satt de og flere offiserskolleger og drakk [[snaps]] i kommandantens [[datsja]] under hans fravær. Plutselig trakk en offiser [[pistol]]en og skjøt Hitler-portrettet som hang i glass og ramme på veggen, tvers gjennom pannen. Det fulgte en fryktelig stillhet. Så sa Weizsäcker: «''Før vi diskuterer hva vi skal gjøre, er det nok best at vi alle skyter på det.''» Dermed ble det seks kulehull i bildet og i veggen bak. De besluttet å ta ned bildet og erstatte det med et annet, også for å skjule kulehullene i veggen. De oppdaget da at det ikke fantes flere bilder av Hitler på stedet. I stedet la de en plan. I den tyske hærs regelverk het det at om en offiser havnet i håndgemeng med en av sine underordnede offiserer, ble den høyerestående offiseren uten videre forflyttet. Da de hørte kommandanten i snøen utenfor, lot de som de var fulle, tumlet ut og julte ham opp før de trakk seg tilbake til sine rom. Neste dag ba de ham om unnskyldning, men så røpet den forslåtte kommandanten at han hadde drevet [[svartebørshandel]], og at han trodde de hadde banket ham opp for å ha brakt avdelingen i vanry med dette. Han nevnte derfor aldri hendelsen igjen, og ikke de heller.<ref>[[Michael Baigent]] og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 307-08), [[Penguin Books]], ISBN 0-14-024716-5</ref>

Mange offiserer i Weizsäckers enhet var involvert i [[20. juli-attentatet|attentatet mot Hitler]] 20. juli 1944, og enheten ble deretter praktisk talt oppløst. Axel von dem Bussche var involvert i attentatplanene, og Weizsäcker medvirket trolig til at vennen ikke ble avslørt.<ref name=":1" /> Selv ble han såret under forsvaret av [[Øst-Preussen]] i 1945 og hjemsendt til Stuttgart. Deretter fortsatte han sitt historiestudium i [[Göttingen]], og studerte senere jus. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1950 og den andre i 1953. I 1955 ble han [[dr. juris]].