Redigerer Rhododendronslekta (avsnitt)

== Hybridiseringsarbeid ==
Rhododendronarter er lette å krysse med hverandre, og arbeidet med å lage krysninger, eller [[hybrid]]er, startet straks de første artene ble innført i kultur. Til å begynne med var fargespekteret en hadde å arbeide med svært begrenset, men da Rhododendron arboreum med sine dyprøde blomster ble innført i 1809, satte hybridiseringsarbeidet virkelig fart. Neste store milepæl var oppdagelsen av gulblomstrende arter. Senere har det vært mye fokus på at også bladene skal ha prydverdi, og noen hybrider dyrkes nesten for bladprakt alene. Arbeidet med å krysse rhododendronarter har resultert i nærmere 30 000 registrerte hybrider. Disse har navn som ''Furnival's Daughter, Pink Pearl, Curlew'' og ''Morgenrot''. Noen få hybrider har norske navn (''Madame Felle'' og ''Bergensiana''). ''Pink Pearl'' (bildet til venstre) er en de mest populære rhododendronhybrider gjennom alle tider. Kun et begrenset antall av alle frambrakte hybrider er i kommersielt salg. Kjente hybridisører er Hans Hachmann, Halvdan Lem, Warren Berg og Peter Cox. Hybridene er registrert i ''The International Rhododendron Register and Checklist'' som utgis av ''The Royal Horticultural Society'' i [[England]]. De aller fleste rhododendroner som plantes i privathager, er hybrider. Rene arter er uvanlige i hagene i dag med unntak av hos samlere. I Norge har gamle og meget hardføre hybrider som ''Grandiflorum, Cunningham's White, Nowa Zembla'' og ''English Roseum'' vært dominerende i hagene helt opp til siste del av 1900-tallet. I de senere år har de såkalte Yakushimanum-hybridene og Repens-hybridene fått stor utbredelse. Stadig flere gulblomstrende hybrider har også fått innpass på det norske markedet, men ingen av dem kan vel sies å være fullgode ennå. Alle hybridisører drømmer om å lage en rent blå rhododendronhybrid. Til nå har ingen kommet nærmere enn lyseblå eller blålilla.