Redigerer Rhode Island (avsnitt)

== Historie ==
I [[1614]] besøkte den [[nederland]]ske oppdageren [[Adriaen Block]] øya som nå kalles [[Block Island]].

Kanskje var [[Torfinn Karlsevne]] der alt omkring 1020. På tomten etter hans gård Sandnes på [[Grønland]] er det funnet en [[kull]]klump av en type som ikke finnes på Grønland, [[antrasitt]]. På Rhode Island går en antrasitt-forekomst opp i dagen like ved kysten. Slik forklares også at [[nordboere|nordboerne]] angivelig fant både ville vinbær og selvsådd [[hvete]], for her vokste begge deler.<ref>[[Erik Gunnes]]: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie'' bind 2 (s. 141), forlaget Cappelen, ISBN 82-574-0435-7</ref>

[[Roger Williams]] ble i [[1635]] bannlyst fra [[puritaner]]nes [[Massachusetts Bay-kolonien]] for [[kjetteri]] og for å ha uttalt at den engelske kongen ikke hadde noen rett til å utstede [[skjøte]]r på [[jord]] som tilhørte indianerne. Han bodde en stund blant indianerne, før han i [[1636]] bosatte seg ytterst i [[Narragansett Bay]] nær [[Moshassuck (elv)|Moshassuck-elven]]. Han kalte stedet [[Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene|Providence]] (= forsyn) og erklærte den for et sted med religiøs frihet for [[baptisme|baptist]]-bosettere. Historisk er området unikt, da det ble kjøpt to ganger, en gang fra [[Liste over britiske monarker|kongen]] av [[England]] og en gang fra [[innfødte amerikanere|innfødte amerikanske]] stammer som levde der.

[[Anne Hutchinson]] ble bannlyst fra [[Massachusetts]] høsten [[1637]] fordi hun hevdet at bare [[Gud]]s [[nåde]] gav [[frelse]], og at gode gjerninger ikke hadde noen innvirkning på muligheten for å få evig liv. Ingen kunne sette henne fast i lærespørsmål, men guvernør [[John Winthrop]] som var tiltagende maktglad, hadde nå også tatt tittel av [[justisminister]], og mente at hun som kvinne var «trådt ut av sin [[natur]]lige plass»,<ref>Ole Moen: ''USA – annerledeslandet i vest'' (s. 23), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-23844-7</ref> et argument som i de følgende århundrer ble brukt mot kvinner og minoritetsgrupper straks de ytret en mening om noe. Hutchinson fortsatte å uttrykke sin tro på at folk kunne snakke med Gud selv, ikke nødvendigvis gjennom en [[prest]]. Hun og noen andre, inkludert [[William Coddington]] og [[John Clarke (1609&nbsp;1676)|John Clarke]], grunnla byen [[Portsmouth, Rhode Island|Portsmouth]] på [[Aquidneck Island]]. I [[1639]] forlot Coddington Portsmouth og grunnla [[Newport, Rhode Island|Newport]] på Aquidneck Island.

Samme år ble et formelt styre etablert for øya. Coddington ble den første guvernøren og [[Philip Sherman]] den første sekretær. I [[1643]] grunnla [[Samuel Gorton]] Shawomet, som nå kalles [[Warwick, Rhode Island|Warwick]].

Aquidneck Island ble forandret til Rhode Island i [[1644]]. [[18. mai]] [[1652]] innførte Rhode Island den første loven i [[Nord-Amerika]] som forbød [[slaveri]], men denne loven ble ikke håndhevet og slavehandelen florerte.<ref name=wootton /><ref name=beacon />

[[Karl II av England]] gav John Clarke en kongelig kontrakt [[8. juli]] [[1663]] til Rhode Island og Providence plantasjene som forente de to koloniene til en. Rhode Island var den eneste av [[de tretten koloniene]] som hadde fullstendig religiøs frihet. Under kontraktens betingelser, kunne bare landeiere stemme. Før [[den industrielle revolusjon]]en, da de fleste menneskene var landbrukere, var dette regnet som [[demokrati]]sk. Den kongelige kontrakten ble brukt som statens konstitusjon til [[1842]].

[[1664]] ble koloniens emblem adoptert. Det viser et anker og ordet ''HOPE''. 

Kong Filips krig fant sted i [[1675]]–[[1676]]. Kong Filip ([[Metacomet]]) var høvdingen av [[Wampanoag]]-indianerne. Bosetterne i Portsmouth hadde kjøpt sitt land fra hans far, [[Massasoit]]. Kong Filip gjorde opprør mot engelskmennene. De første angrepene var rundt Narrangansett Bay, men spredte seg gjennom New England.

Rhode Island var den første av de britiske koloniene i Amerika som erklærte sin uavhengighet [[4. mai]] [[1776]]. Rhode Island var den siste av de opprinnelige 13 statene som ratifiserte [[Amerikas forente staters konstitusjon|USAs konstitusjon]] ([[29. mai]] [[1790]]),<ref name=":0">{{Kilde bok|utgivelsesår=1994|tittel=Verden i dag|isbn=8277480253| forlag=Bonniers spesialblader og bøker|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012404023}}</ref> og gjorde dette kun etter å ha blitt truet av å få sin eksport tollbelagt som en utenlandsk nasjon.

Ettersom den industrielle revolusjonen flyttet store antall av arbeidere inn i byene, utviklet en permanent landløs og derfor stemmeløs klasse seg. I [[1829]] kunne ikke 60&nbsp;% av statens frie hvite menn stemme. Flere forsøk ble gjort for å ta seg av dette problemet. I [[1842]] skrev [[Thomas Dorr]] et utkast til en liberal [[konstitusjon]] som ble vedtatt gjennom folkeavstemning. Men den konservative sittende guvernøren, [[Samuel Ward King]], motsatte seg folkets ønsker, noe som førte til [[Dorr-opprøret]]. Selv om dette kollapset, ble en modifisert versjon av konstitusjonen vedtatt i november som tillot alle hvite menn å stemme som eide land eller kunne betale $1 i [[stemmeskatt]].