Redigerer Rhadamantys (avsnitt)

== Litterære henvisninger ==

[[Homer]] nevner Rhadamantys som boende på [[Elysion]]s marker, [[paradis]]et for de udødelige sønnene til Zevs.<ref>Homer: ''Odysseen'', fjerde sang, 564: «Men til Elysions slette ved jorderiks ytterste grenser / hvor Rhadamantys er drott, skal evige guder deg følge...»</ref>

I henhold til senere legender fra rundt 400 f.Kr. ble han grunnet sin ubøyelige rettskaffenhet gjort til en av de som dømte de døde i underverden. De andre var [[Aiakos]] og Minos. Rhadamantys dømte sjelene til menneskene i øst (Asia), Aiakos til menneskene i vest (Europa), mens Minos var den som hadde det siste og endelige ordet.<ref>[[Platon]]: ''Gorgias'' 524A</ref>

[[Vergil]] gjorde Rhadamantys i sitt epos ''[[Æneiden]]''  til en av de som dømte og straffet de uverdige i [[Tartaros]], en seksjon av Underverden.

[[Pindar]]os sa at Rhadamantys var høyre hånd for [[Kronos]] (herskeren av Elysion) og var enedommer av de døde.

[[Lukian]] framstiller Rhadamantys som leder av en gruppe helter på Lykkeøya (et mytologisk paradisisk sted) i sitt parodiske verk ''Sann historie''.