Redigerer Revolusjon (avsnitt)

== Former for revolusjon ==
[[Fil:Maquina vapor Watt ETSIIM.jpg|thumb|En [[dampmaskin]] i [[Madrid]]. Utviklingen av dampmaskinen drev fram [[Den industrielle revolusjon|industrirevolusjonen]] i [[Storbritannia]] og verden. Dampmaskinen ble laget for å pumpe vann fra kullgruver, slik at de kunne utdypes utover [[grunnvann]]nivået.]]
Akademiske debatter om hva som gjør og ikke utgjør en revolusjon hviler på flere spørsmål. Tidlige studier av revolusjoner analyserte først og fremst hendelser i europeisk historie fra et [[psykologi]]sk perspektiv, men mer moderne undersøkelser omfatter globale hendelser og innbefatter perspektiver fra flere samfunnsvitenskaper, blant dem også [[sosiologi]] og [[statsvitenskap]]. Flere generasjoner av vitenskapelig tankegang om revolusjoner har generert mange konkurrerende teorier og bidratt mye til den nåværende forståelsen av dette komplekse fenomenet. Det er mange forskjellige [[typologi]]er<ref>[https://naob.no/ordbok/typologi «typologi»], ''NAOB''</ref> for revolusjoner innen samfunnsvitenskap og litteratur.

Den franske politiske filosofen [[Alexis de Tocqueville]] (1805–1859) skilte mellom:

* politiske revolusjoner, plutselige og voldelige revolusjoner som ikke bare søker å etablere et nytt politisk system, men å omformet et helt samfunn, og;
* langsomme, men gjennomgripende transformasjoner av hele samfunnet som det tar flere generasjoner å få til (som endringer i [[religion]]).<ref> Boesche, Roger (2006): ''Tocqueville's Road Map: Methodology, Liberalism, Revolution, and Despotism''. Lexington Books. pp. https://books.google.com/books?id=fLL6Bil2gtcC&pg=PA86 86]. ISBN 0-7391-1665-7; [https://books.google.no/books?id=fLL6Bil2gtcC&pg=PA86&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 86]</ref>

En av flere forskjellige [[Marxisme|marxistiske]] typologier,<ref>Topolski, Jerzy (1976): [https://rcin.org.pl/ihpan/dlibra/publication/36625/edition/30889 «Rewolucje w dziejach nowożytnych i najnowszych (xvii-xx wiek)»], [(på polsk) Revolutions in modern and recent history (17th-20th century)], ''Kwartalnik Historyczny'', '''LXXXIII''': 251–267.</ref> deler revolusjoner inn i:

* førkapitalistisk
* tidlig [[Borgerskap|borgerlig]]
* borgerlig
* borgerlig-demokratisk
* tidlig [[Proletariat|proletarisk]]
* [[Sosialisme|sosialistisk]]

Den amerikanske sosiologen og politiske forskeren [[Charles Tilly]] (1929–2008) skilte mellom;

* [[statskupp]] (et toppstyrt maktovertakelse)
* [[borgerkrig]]
* [[opprør]], og
* «stor revolusjon» (en revolusjon som transformerer økonomiske og sosiale strukturer så vel som politiske institusjoner, slik som [[den franske revolusjon]]en i 1789, [[den russiske revolusjon]]en i 1917 eller [[Den iranske revolusjon|den islamske revolusjonen]] i [[Iran]]).<ref> Tilly, Charles (1995): ''European Revolutions, 1492-1992''. Blackwell Publishing. ISBN 0-631-19903-9; [https://books.google.com/books?id=IJBNvCsXfnIC&pg=PA16 s. 16].</ref><ref>Lewis, Bernard: [https://web.archive.org/web/20070429144545/http://www.tau.ac.il/dayancenter/mel/lewis.html «Iran in History»], Moshe Dayan Center, Tel Aviv University. Arkivert fra [http://www.tau.ac.il/dayancenter/mel/lewis.html originalen] den 29. april 2007.</ref>

Den amerikanske professor i politikk, [[Mark N. Katz]] (f. 1954),<ref>Katz (1997), s. 4.</ref> identifiserte seks former for revolusjon:

* rural revolusjon
* urban revolusjon
* statskupp, som [[den egyptiske revolusjonen i 1952]]
* revolusjon ovenfra, som [[Mao Zedong|Maos]] [[det store spranget]] framover i 1958
* revolusjon utenfra, som de [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]]s [[Operasjon Avalanche|invasjoner av Italia]], 1944 og Nazi-Tyskland, 1945.
* revolusjon ved [[osmose]], som gradvis [[islamisering]] av flere land.<ref>Osman, Tarek (23. oktober 2012): [https://www.opendemocracy.net/en/islamisation-and-future-of-islamic-world/ «Islamisation and the future of the Islamic world»], ''openDemocracy''</ref>

Disse kategoriene utelukker ikke hverandre; den russiske revolusjonen i 1917 begynte med en urbane revolusjon for å avsette tsar [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]], etterfulgt av rural revolusjon, deretter av bolsjevikkuppet i november. Katz kryssklassifiserte også revolusjoner som følger;

* sentrale revolusjoner; land, vanligvis [[stormakt]]er, som spiller en ledende rolle i en revolusjonær bølge; som Sovjetunionen, Nazi-Tyskland, Iran siden 1979.<ref>Katz (1997), s. 13.</ref>
* aspirerende revolusjoner, som følger den sentrale revolusjonen
* underordnede eller marionettrevolusjoner
* rivaliserende revolusjoner, som kommunistiske [[Jugoslavia]] og Kina etter 1969

En ytterligere dimensjon ved typologi til Katz<ref>Katz (1997), s. 12.</ref> er at revolusjoner enten er '''imot''' (antimonarkiet, antidiktatoriske, antikommunistiske, antidemokratiske) eller '''for''' (profascisme, kommunisme, nasjonalisme etc.). I sistnevnte tilfeller er det ofte nødvendig med en overgangsperiode for å ta stilling til retningen.

Andre typer revolusjoner, skapt for andre typologier, er de sosiale revolusjonene; proletariske eller kommunistiske revolusjoner (inspirert av [[marxisme]]ns ideer som tar sikte på å erstatte [[kapitalisme]] med [[kommunisme]]); mislykkede eller mislykkede revolusjoner (revolusjoner som ikke klarer å sikre makten etter midlertidige seire eller storstilt mobilisering); eller voldelige vs. ikke-voldelige revolusjoner.

Begrepet revolusjon har også blitt brukt for å betegne store endringer utenfor den politiske sfæren. Slike revolusjoner er vanligvis forstått for å ha transformert samfunn, kultur, [[filosofi]] og [[teknologi]] mye mer enn [[Politisk system|politiske systemer]]; de er kjent som sosiale revolusjoner.<ref>Fang, Irving E. (1997): ''A History of Mass Communication: Six Information Revolutions''. Focal Press. ISBN 0-240-80254-3; s. xv</ref> Noen kan være globale, mens andre er begrenset til enkeltland. Et av de klassiske eksemplene på bruken av ordet revolusjon i en slik sammenheng er [[den neolittiske revolusjonen]], [[den industrielle revolusjon]]en, [[den vitenskapelige revolusjonen]] eller den kommersielle revolusjonen, og den digitale revolusjonen. Merk at slike revolusjoner også passer med definisjonen av «langsom revolusjon» av Tocqueville.<ref>Murray, Warwick E. (2006): ''Geographies of Globalization''. Routledge. ISBN 0-415-31800-9; pp. 226. </ref>