Redigerer Revisjonisme (avsnitt)

=== «Klassisk revisjonisme» ===
Skjønt Bernstein gjennom en årrekke hadde vært en svoren og uttalt tilhenger av marxismen, forfattet han i perioden 1896 til 1898 en lengre artikkelserie i avisen ''Neue Zeit'' under tittelen «Sosialismens problem», hvor han på foregitt marxistisk grunnlag gikk til angrep på en rekke av [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]]’ grunnpostulater, særlig knyttet [[Kapitalisme|kapitalismens]] utvikling og [[Proletariat|proletariatets]] maktovertakelse, som han hevdet hadde blitt utdatert.<ref name=":0">{{Kilde bok|url= https://www.nb.no/items/22b76840647a392fd1582e4dadb300d3|tittel=Arbeidernes leksikon|etternavn=|fornavn=|utgiver=Pax|år=1974|redaktør=Jakob Friis |redaktør2=Trond Hegna|utgivelsessted=Oslo|kapittel=Revisjonisme}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Eduard-Bernstein|tittel=Eduard Bernstein|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Encyclopædia Britannica|sitat=}}</ref> 

Bernsteins kongstanke var at proletariatet kunne komme til makt gjennom gradvise [[Reform|reformer]], uten å avskaffe kapitalismen gjennom [[revolusjon]], noe han anså som «[[blanquisme]]».<ref>{{Kilde bok|tittel=The quest for evolutionary socialism: Eduard Bernstein and social democracy|etternavn=Steger|fornavn=Manfred B.|utgiver=Cambridge univerity press|år=1997|isbn=0-521-58200-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det bidro dessuten ikke til å dempe kontroversene at Bernstein presenterte sine teorier som en sømløs videreføring av Marx’ og Engels’ teorier, snarere enn en avvisning av dem. Engels’ svar var imidlertid kontant, da han i 1895 fikk kjennskap til at Bernstein og partifelle [[Karl Kautsky]] hadde påtatt seg å nyutgi Marx’ ''Klassekampen i Frankrike 1848–1850'',<ref>''Die Klassenkämpfe in Frankreich 1848–1850'', i ''Marx-Engels-Werke'' (MEW), bind 7 ([https://marxwirklichstudieren.files.wordpress.com/2012/11/mew_band07.pdf digitalt]), Berlin 1960, s.&nbsp;9–107.</ref> og hvor Marx og han selv ble framstilt som om de forfektet en fredelig vei til sosialismen:<blockquote>Til min store overraskelse ser jeg i dagens ''Vorwärts!'' et utdrag fra min «Introduksjon», ''trykket uten min kjennskap'' og klippet på en slik måte at jeg fremstår som en fredelig tilbeder av legalitet ''quand même'' [for enhver pris]. Dess bedre da at hele denne greia nå kommer ut i ''Neue Zeit'', slik at dette skammelige inntrykket vil bli fjernet. Jeg skal gi Liebknecht en grundig omgang, samt hvem enn det nå er som har gitt ham anledning til å feilaktig fremstille min oppfatning uten å si så mye som et ord om det til meg.<ref>{{Kilde bok|tittel=Collected works, Vol. 50|etternavn=Engels|fornavn=Friedrich|utgiver=International Publishers.|år=2004|opprinnelsesår=1895|isbn=|utgivelsessted=New York|side=86|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.marxists.org/archive/marx/works/1895/letters/95_04_01.htm|tittel=Selected Correspondence|besøksdato=27.09.2018|forfattere=Friedrich Engels|dato=|opprinnelsesår=1895|forlag=|sitat=|via=marxists.org}}</ref></blockquote>Helt siden opprettelsen av det tyske sosialistpartiet hadde Marx og Engels ført kompromissløs kamp mot [[Opportunisme|opportunistiske]] og [[Kapitulasjon|kapitulasjonistiske]] ([[defaitisme|defaitistiske]]) tendenser innen partiet og den sosialistisk pressen. Imidlertid er det først i forbindelse med Stuttgart-kongressen i 1898 at disse spørsmålene for alvor kommer på dagsordenen i SPD, nå med direkte henvisning til Bernsteins foreslåtte revisjon av marxismen.
Blant de skarpeste og mest toneangivende kritikerne av Bernstein og revisjonismen var [[Rosa Luxemburg]]. Luxemburg betraktet revisjonismen som opportunismen i dens mest renskårne form, som etter sine utallige politiske nederlag, og til tross for sin iboende fiendtlige holdning til teori, omsider hadde skiftet strategi og funnet sitt vitenskapelige fundament i Bernsteins bøker og artikler.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/b7a3c73510721c376985ee042ef07839|tittel=Skrifter i utvalg: Bind 1|etternavn=Luxemburg|fornavn=Rosa|utgiver=Pax|år=1973|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=86|sider=|kapittel=Sosialreform eller revolusjon?|sitat=Bernsteins teori var det første, men samtidig også det siste forsøk på å gi opportunismen et teoretisk grunnlag. Vi sier det siste, fordi opportunismen i Bernsteins system både negativt, gjennom avsvergingen av den vitenskapelige sosialisme, og positivt, i sammenraskingen av all disponibel teoretisk forvirring, er gått så langt at det ikke er noe mer å utrette. Med Bernsteins bok har opportunismen fullført sin utvikling i teorien, [på samme måte som den har gjort det i praksis gjennom Schippels stillingtagen til militarismen,] den har trukket sine siste konsekvenser.}}</ref>

To andre stemmer som tidlig engasjerte seg i debatten, var de russiske marxistene [[Georgij Plekhanov|Georgi Plekhanov]] og [[Vladimir Lenin]]. Gjennom 1898 forfattet Plekhanov en lengre artikkelserie i ''Die Neue Zeit'' under tittelen «En kritikk av våre kritikere», hvor han blant annet kritiserer Bernsteins revisjon for å være en simpel videreføring av [[Conrad Schmidt|Conrad Schmidts]] [[Immanuel Kant|nykantianske]] filosofi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.marxists.org/archive/plekhanov/1898/07/bernsteinmat.html|tittel=Bernstein and Materialism|besøksdato=|forfattere=Georgi Plekhanov|dato=|opprinnelsesår=1898|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.marxists.org/archive/plekhanov/1898/conrad-schmidt.htm|tittel=Conrad Schmidt Versus Karl Marx and Frederick Engels|besøksdato=|forfattere=Georgi Plekhanov|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Lenins oppfatning av revisjonismen var nokså sammenfallende med Plekhanovs og Luxemburgs, men understreket samtidig at [[Ideologi|ideologisk]] kamp til syvende og sist var [[klassekamp]]: «Den ideologiske kampen som den revolusjonære marxismen førte mot revisjonismen ved slutten av attenhundretallet, er bare forspillet til de store revolusjonære slaga som proletariatet står foran.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/63734c5fc077399eb03ea7686e8ff976|tittel=Utvalgte verker i 12 bind: Bind 1|etternavn=Lenin|fornavn=Vladimir Iljitsj|utgiver=Oktober forlag|år=1977|opprinnelsesår=1908|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>