Redigerer Rettssaken ved Penenden Heath (avsnitt)

== Betydning og pålitelighet ==
Rettssaken er vurdert av en del som «en av de viktigste hendelser i tidlig historie av engelsk lovverk på grunn av det lys som det setter på forholdet mellom normannisk lov og angelsaksisk lov» hvor rettssaken er en mulig indikasjon på en normannisk respekt for angelsaksisk juridisk historie.<ref name="cooper">[https://web.archive.org/web/20110522040339/http://www.accessmylibrary.com/coms2/summary_0286-27295244_ITM Extraordinary privilege: the trial of Penenden Heath and the Domesday inquest], ved Alan Cooper, ''The English Historical Review'', 1. november 2001</ref><ref name="garnett" /> Rettssaken var den første anklage mot Odo av Bayeux som kanskje satte tilstrekkelig rettspraksis til at hans eiendommer ble fjernet helt og holdent fra ham, til tross for hans nære forhold til kongen, og i [[1082]] fengslet i fem år etter ytterligere anklager mot hans rikdom og makt.<ref>[http://books.google.com/books?id=mBRouRJrhz0C&pg=PA117&lpg=PA117&dq=1082+odo+bayeux&source=web&ots=6W759LVJAp&sig=rdQwXFZutvYQ3EnXTghpJaI9tNw#PPA118,M1 The Normans: The History of a Dynasty] (2002) ved David Crouch hos [[Google Books]]</ref>

Ved alle redegjørelser av rettssaken som var nedtegnet før undersøkelsen som ble den såkalte [[Domesday Book|Dommedagsboken]], og som var et tidlig forsøk fra kirken å kreve tilbake de rettigheter og interesser den hadde fra kronen og dens representanter. Ettersom beskatningene av eiendom og rettigheter som fulgte rettssaken var av betydning, ble Dommedagsboken i ettertid blitt sett på som et svar på et behov for å ha en endelig nedtegnelse av eierskapet og administrasjonen av kronens eiendommer.

På den samme tid, tvilen over ektheten eller påliteligheten av avskriftene fra rettssaken har betydd at mye av analysene av rettssakens konsekvenser må vurderes med en grad av skepsis. Rettssaken er kjent fra to fortellinger. Den eldste er en kondensert versjon mens den andre, et noe senere dokument, inneholder overdrevne bedømmelser som konkluderer med en altfor detaljert beskrivelse av jurisdiksjon til erkebiskopen av Canterbury over lovbruddene som ble begått på kongens veger.

Analyser over forholdet mellom disse to dokumentene av historikere har antydet at den senere avskriften ble gjort av munkene ved klosteret Christ Church Priory i Canterbury (stedet for den senere [[Canterburykatedralen]]) som feilet i å få deres krav til rettssakens etablerte privilegier nedtegnet i Dommedagsboken.<ref name="cooper" />

Det har derfor vært argumentert at minst for det siste av fortellingene burde bli sett på som et eksempel på underminering av angelsaksisk styre ved makten til private interesser framfor som bevis på fortsettelsen av angelsaksisk lov og skikk etter erobringen av England.<ref name="cooper" />