Redigerer Rettsprinsipp (avsnitt)

== Viktige rettsprinsipper ==
Nedenfor er noen viktige rettsprinsipper med kort beskrivelse og henvisning til videre lesning. Listen er ikke uttømmende og er under arbeid. 

* '''[[Anklageprinsippet]]'''. Straffeprosessteorien har to hovedtyper rettergangsordninger. En prosess hvor to parter strides og dommeren er den upartiske oppmann som tar vare på prosessens spilleregler og tilslutt treffer en avgjørelse kalles en '''anklageprosess''' eller en '''akkusatorisk prosess'''. Vanligvis er den ene parten da en offentlig aktor, men kan også være en privatperson. Dette kalles i strafferetten for '''anklageprinsippet''', eller '''det akkusatoriske prinsipp'''. Hovedprinsippet er da at det er partene som sørger for bevisene i saken og deres representanter (aktor og forsvarer) som under hovedforhandlingene eksaminerer tiltalte, vinter og sakkyndige. Domstolen nøyer seg stort sett med å ta standpunkt til det som partene legger frem. Den andre hovedtypen er en prosess der dommeren har til oppgave å oppklare saken. Den mistenkte er da ikke part i saken, men undersøkelsesgjenstand. Dette kalles en '''inkvisisjonsprosess''' eller en '''undersøkelsesprosess'''. I strafferetten kalles dette [[inkvisisjonsprinsippet]] og domstolen har da et ansvar for sakens opplysning, og det er dommeren som eksaminerer tiltalte, vitner og sakkyndige. Domstolen kan også på eget initiativ undersøke om det skal reises en sak. Se artikkelen om [[Anklageprinsippet]].
* Prinsippet om '''[[domstolenes prøvelsesrett]]''' (omtale under utarbeidelse)
* '''Folkerettslige prinsipp''' (omtale under utarbeidelse)
* '''[[Inkvisisjonsprinsippet]]''', se ovenfor om anklageprinsippet eller egen artikkel om [[Inkvisisjonsprinsippet]] og egen artikkel om [[inkvisisjonen]]. 
* '''[[Legalitetsprinsippet]]''' innebærer i norsk offentlig rett at forvaltningen må ha [[hjemmel]] i lov for å innskrenke borgernes rettigheter. Typisk kan forvaltningen bare gripe inn i borgernes eiendomsrett eller alminnelige handlefrihet ved forbud, påbud eller avslag på et rettsgode, når forvaltningen kan forankre vedtaket direkte eller indirekte i en lov. [[Legalitetsprinsippet]] er i all hovedsak ulovfestet. [[Legalitetsprinsippet]] regnes for et rettsprinsipp av grunnlovs rang. [[Legalitetsprinsippet]] må ikke forveksles med [[Lovprinsippet]]. [[Legalitetsprinsippet]] i forvaltningsretten må ikke forveksles med [[Legalitetsprinsippet]] i straffeprosessretten, se egen artikkel om [[legalitetsprinsippet]]. Se også [[opportunitetsprinsippet]] i avsnittet nedenfor om «andre rettsprinsipper».
* '''Likhetsprinsipp''' (omtale under utarbeidelse)
* '''[[Lovprinsippet]]'''. I strafferetten gjelder [[lovprinsippet]] som er en side av legalitetsprinsippet, men er snevrere. Lovprinsippet stiller opp et krav om at ingen kan straffes uten etter lov og er forankret direkte i Grunnlovens § 96. Her er altså ikke hjemmel i lov nok. Se artikkelen om [[legalitetsprinsippet]].
* '''Menneskerettsprinsipper''' (omtale under utarbeidelse)