Redigerer Rettsoppgjøret i Danmark (avsnitt)

== Rettsgrunnlaget ==
Rettsoppgjørets grunnlag var [[Landsforræderloven|straffelovstillegget]] som var utarbeidet i okkupasjonens siste år og ble vedtatt kort etter frigjøringen. Straffelovstillegget kriminaliserte handlinger som hadde funnet sted etter den 29. august 1943, hvilket ble et av de alvorligste kritikkpunktene mot loven, ettersom lover med tilbakevirkende kraft strider mot en [[rettsstat]]s prinsipper.

Anklagede etter straffelovstillegget var især personer som hadde deltatt i tysk krigstjeneste eller, hatt utilbørlig økonomisk samarbeide med okkupasjonsmakten (''værnemagere''). 

''Værnemager''<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=v%C3%A6rnemager «værnemager», ''Danske ordbog]</ref> var et [[nyord]] i dansk språk, en nedsettende betegnelse for dansker som arbeidet for eller leverte til [[Wehrmacht|vernemakten]], spesielt når det skjedde i større målestokk og for klekkelig betaling. Ordet var dannet etter mønster av «skomaker» og «hattemaker». Med sin nedsettende betydning lå det imidlertid  på linje med danske ord som ''fidusmager'' (= [[svindler]]), men skilte seg fra disse ved at førsteleddet ikke er gjenstand for sisteleddet. ''Værnemager''-bestemmelsen i straffelovstillegget var slik: «''Den som ved påberopelse av medlemskap av tyskvennlig organisasjon eller av egen nasjonale eller politiske innstilling, ved særlig anstøtelig initiativ eller på lignende måte har samarbeidet med besættelsesmagten som oppkjøper, leverandør eller entreprenør eller medvirket som mellommann ved antakelsen av danske arbeidere til arbeid i Tyskland eller tyskokkuperte land uten å ha det pågjeldende arbeid i entreprise, straffes med fengsel.''»<ref>Ditlev Tamm: ''Retsopgøret efter besættelsen I'' (s. 102-03)</ref>