Redigerer Res Gestae Divi Augusti (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:MonumentumAncyranum28Nov2004.jpg|thumb|''Monumentum Ancyranum'' i Ankara, Tyrkia.]]
I henhold til teksten ble den skrevet kort tid før Augustus' død i år 14 e.Kr., men den var antagelig skrevet flere år tidligere og sannsynligvis gjennomgått flere revisjoner.<ref>Eck, Werner (2007): ''The age of Augustus''. 2. utg. Oxford: Blackwell, ISBN 9781405151498. s. 169.</ref> Augustus etterlot teksten med sitt testamente som ga instruksjoner til [[det romerske senatet]] om å sette opp inskripsjoner. Originalen, som ikke har blitt bevart for ettertiden, ble gravert på et par søyler av bronse og plassert foran [[Augustus' mausoleum]]. Det ble gjort mange kopier av teksten og hogd i stein på monumenter eller templer over hele Romerriket. En del av disse har overlevd; mest kjent og i bortimot fullstendig kopi og skrevet på dens opprinnelige latin og i en gresk oversettelse, er bevart på et tempel for Augustus i [[Ankara]] i dagens [[Tyrkia]] (''Monumentum Ancyranum''), som historikeren [[Theodor Mommsen]] karakteriserte som «inskripsjonenes dronning».<ref>Eck, Werner (2003): ''The Age of Augustus''. 2. utg. Oxford: Blackwell, ISBN 9781405151498, s. 2.</ref> Andre inskripsjoner er blitt funnet ved [[Sozopolis i Pisidia|Apollonia]] og [[Antiokia i Pisidia|Antiokia]], begge i [[Pisidia]] (den asiatiske delen av Tyrkia).

I sitt vesen er ''Res Gestae'' selvsagt mindre objektiv historie og mer å betrakt som ren [[propaganda]] for det ''principate'' som Augustus innstiftet. Det tenderer til å skape glans over hendelsene mellom mordet på Augustus' adoptivfar [[Julius Cæsar]] og [[Slaget ved Actium|seiren ved Actium]] da hans fotfeste på makten var ubestridt. Augustus' fiender er aldri nevnt ved navn.<ref>Eck, Werner (2003): ''The Age of Augustus''. 2. utg. Oxford: Blackwell, ISBN 9781405151498, s. 171.</ref> Cæsars mordere [[Marcus Junius Brutus|Brutus]] og [[Gaius Cassius Longinus|Cassius]] er ikke referert til ved navn, de er kun «de som drepte min far». [[Slaget ved Filippi]] er nevnt kun forbigående og ikke ved navn. [[Markus Antonius]] og [[Sextus Pompeius]] (far til [[Pompeius]]), Augustus' motstandere i øst, forblir likeledes anonyme; den først nevnte er «han som jeg bekjempet i krigen», mens den sistnevnte er nevnt kun som en «[[pirat]]». På samme måte unnlater teksten å nevne hans ''[[imperium|imperium maius]]'' («makt til å lede») og hans framstående makt som [[tribun]]. Ofte sitert er Augustus' offisielle posisjon i sin regjering: «Fra den tiden (27 f.Kr., slutten av borgerkrigen) overgikk jeg alle andre i innflytelse, dog var min offisielle makt ikke større enn de av min kollegaer i posisjoner». Dette er i henhold til et styre som fremmet seg selv fra begynnelsen som en «gjenreising» av den gamle republikken med en leder som ville ingenting annet enn være ''[[Primus inter pares]]'' («den første blant likeverdige»), men var i seg selv praktisk talt et eneveldig monarki i det meste enn navnet, styrt ved guddommelig rett, støttet av sverdene til de [[Romersk legion|romerske legionene]].

''Res Gestae'' var et unikt offentlig hendelse for den første keiser av Romerriket ettersom hans politiske karriere på mange måter var eksperimentelt. Om teksten hyppige anvendelse som "historie" av historikere, både antikkens som moderne, som karakteriserte Augustus' styre i henhold til de kategorier som han selv konstruerte i ''Res Gestae'' er en indikasjon, er det beviselig et meget vellykket stykke propaganda. Det er få andre skriftlige verker av Augustus som har overlevd ettertiden, med unntak av noen dikt, en selvbiografi, en filosofisk avhandling, en gjendrivelse av [[Marcus Junius Brutus|Brutus]],<ref>Bunson (1994), Bunson, Matthew. (1994): ''Encyclopedia of the Roman Empire''. New York: Facts on File Inc. ISBN 978-0-8160-3182-5. s.  47.</ref> og ikke minst en del brev.<ref>Bourne, Ella (1918): «Augustus as a Letter-Writer», ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'', Volume 49, 1918, ss. 53–66.</ref> Det er derfor umulig for historikere å overse nytten av hva som i all vesentlig er en direkte redegjørelse i første person av hans styre.