Redigerer Republikken Venezia (avsnitt)

== Middelalderen ==
[[Fil:Republik_Venedig.png|thumb|left|Republikken Venezias utbredelse ca. år 1000, markert som rødt, med lyse røde grenser]]
[[Fil:Venitian ford at Navlion.jpg|thumb|left|Venetianske festningen i [[Návplio]] i [[Hellas]]. Dette er en av de mange befestningene som sikret de venetianske handelsrutene i det østlige [[Middelhavet]]]]
Med fredsavtalen Pax Nicephori fra [[803]] mellom den frankiske kongen [[Karl den store]] og den bysantinske keiseren [[Nikeforos I|Nikeforos I Logothetes]] sikret Venezia seg uavhengighet, siden de to toneangivende makthaverne i området garanterte byens selvstendighet. I kjølvannet av fredsavtalen orienterte Venezia seg mot den frankiske siden.

I tiden som fulgte, særlig under dogen [[Agnello Participazio]], begynte utviklingen av det som er dagens Venezia. Byen ligger i [[Venezialagunen]], på en rekke små øyer, og byggingen av byen inkluderte broer, kanaler, bolverk, befestninger og steinbygninger. Agnello selv var en av de første som flyttet inn på øya [[Rialto]] og slik la grunnlaget for dagens bysentrum. Angellos sønn [[Giustiniano Participazio]] sørget for at levningene etter [[evangelisten Markus]] ble flyttet fra [[Alexandria]] til Venezia i [[826]], og Markus ble byens nye [[skytshelgen]]. [[Giovanni I Participazio]] overtok etter broren som doge i 829 og fullførte byggingen av den første [[Markuskirken]].

Den neste dogen, [[Pietro Tradonico]], sørget for en militær utrustning av byen, og startet en militær oppbygging som også var ekspansiv, og ikke bare til det umiddelbare forsvaret av selve byen. Slik la han grunnlaget for den senere dominansen av [[Adriaterhavet]]. Utgangspunktet for dette var blant annet bekjempelsen av slaviske og [[De islamske erobringene|muslimske pirater]].

Fram til [[høymiddelalderen]] hadde Venezia utviklet seg til å bli en økonomisk og militær stormakt, og staten hadde sin største utbredelse i middelalderen. Det økonomiske grunnlaget lå blant annet i byens kontroll over handelen mellom Europa og [[Levanten]]. Den militære styrken var særlig knyttet til den sterke [[Krigsskip|krigsflåten]] som etter hvert ble blant de største og sterkeste i [[Middelhavet]].

Staten var engasjert i [[korstog]]ene helt fra begynnelsen, og i [[1123]] fikk de kontroll over [[Kongeriket Jerusalem]]. Venezia utkjempet også en rekke kriger i området mot handelsrivalen [[Republikken Ragusa]] (som sikret Venezia kontrollen over Adriaterhavets østbredd), og mot Det bysantinske riket og senere [[Det osmanske riket]]. Ved Det bysantinske rikets endelige sammenbrudd og påfølgende deling, fikk Venezia kontroll over 3/8 av dets territorium, blant annet store områder i [[Egeerhavet]], som [[Kreta]] og [[Evvia]]. I [[slaget ved Chioggia]] i juni [[1380]] slo Venezias flåte den [[Republikken Genova|genovesiske]] flåten, og sørget for å holde rivalen [[Republikken Genova]] ute av det østlige Middelhavet.

I [[1420]] ble hele [[Friuli]], [[Cadore]], [[patriarkatet Aquileia]] og [[Det venetianske Albania]] lagt under republikken.

I [[Den hellige liga (Italia)|Den hellige liga]] spilte den venetianske flåten en avgjørende betydning i seieren over Det osmanske riket i [[Slaget ved Lepanto]].