Redigerer Republikken Kypros (avsnitt)

== Historie ==
=== Forhistoriske og antikkens Kypros ===
[[Fil:Choirokoitia.jpg|thumb|Det arkeologiske stedet [[Khirokitia]] med tidlige levninger av menneskelig bosetning (rekonstruksjon) i den neolittiske tiden (bondesteinalderen).]]
Det eldste dokumenterte stedet for menneskelig aktivitet på Kypros er [[Aetokremnos]], beliggende ved sørkysten, noe som indikerer at [[jegere og samlere]] var aktive på øya fra rundt 10 000 f.Kr.,<ref> Mithen, Steven (2005): [https://books.google.no/books?id=NVygmardAA4C&pg=PA97&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''After the Ice: A Global Human History, 20000 BC–5000 BC'']. Boston: Harvard University Press, s. 97.</ref> og med bosatte landsbyer er datert fra 8 200 f.Kr. Ankomsten av de første mennesker sammenfaller med utryddelsen av dvergflodhester og dvergelefanter.<ref> Stuart Swiny, red. (2001): [https://web.archive.org/web/20161227080612/http://www.asor.org/pubs/books-monographs/swiny.pdf ''The Earliest Prehistory of Cyprus: From Colonization to Exploitation''] (PDF). Boston, MA: American Schools of Oriental Research. Arkivert fra [http://www.asor.org/pubs/books-monographs/swiny.pdf originalen] (PDF) den 27. desember 2016.</ref> [[Brønn]]er som ble avdekket av arkeologer i vestlige Kypros er antatt å være blant de eldste i verden, datert til mellom 9 000 og 10 500 år gamle.<ref name="wells"> [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/8118318.stm «Stone Age wells found in Cyprus»], ''BBC News''. 25. juni 2009.</ref>

[[Fil:Sanctuary of Apollo Hylates temple 2010 2.jpg|thumb|left|upright|Helligdomment til Apollon Hylates, [[Kourion]].]]
Levninger av 8 måneder gammel katt ble avdekket gravlagt sammen med et menneske i et adskilt [[Neolittisk tid|neolittiske]] sted på Kypros.<ref> Wade, Nicholas (29. juni 2007): [https://www.nytimes.com/2007/06/29/health/29iht-29cat.6404420.html?_r=1 «Study Traces Cat's Ancestry to Middle East»], ''New York Times''.</ref> Denne graven er beregnet til å være 9 500 år gammel (fra rundt 7 500 f.Kr.), noe som er før [[oldtidens Egypt|oldtidens egyptiske sivilisasjon]], og som dyttet den eldste kjente forbindelsen mellom mennesker og katter som kjæredyr betydelig tilbake i tid.<ref> Walton, Marsha (9. april 2004): [http://edition.cnn.com/2004/TECH/science/04/08/cats.cyprus/index.html «Ancient burial looks like human and pet cat»], ''CNN''.</ref> Den bemerkelsesverdige godt bevarte neolittiske landsbyen [[Khirokitia]] er datert tilbake til rundt 6 800 f.Kr.<ref> Simmons, A.H. (1999): [https://books.google.com/books?id=hCwYwyEBXEAC&pg=PA15 ''Faunal extinction in an island society: pygmy hippopotamus hunters of Cyprus''], New York: Springer, s. 15.</ref> og er utpekt som [[Verdensarven|verdens kultur- og naturarvsted]] av [[UNESCO]].

I løpet av [[Bronsealderen|sen bronsealder]] var det to større bølger med innvandring og bosetning av gresktalende områder.<ref>Thomas, Carol G.; Conant, Craig (2005): ''The Trojan War'', Greenwood Publishing Group, ISBN 0-313-32526-X, 9780313325267, s. 121–122.</ref> Den første bølgen besto av [[Mykensk kultur|mykensk-greske]] handelsmenn som begynte å besøke Kypros fra rundt 1400 f.Kr., som var et naturlig stopp langs sjøveien videre til [[Levanten]].<ref> Lacy, A.D. (1967): ''Greek Pottery in the Bronze Age''. Taylor & Francis. s. 168.</ref><ref name="lcweb2.loc.gov"> [http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field%28DOCID+cy0013%29 «Cyprus»], Library of Congress Country Studies, ''Lcweb2.loc.gov''</ref> Deretter kom det økende bølge av gresk bosetning, antatt som en følge av hendelsen som kalles [[bronsealderens sammenbrudd]], noe som skjedde i tidsrommet 1100 til 1050 f.Kr. Øyas overveidende greske vesen fikk antagelig sin fundament på denne tiden, og Kypros har siden vært en del av den greske verden.<ref name="lcweb2.loc.gov"/><ref> Thomas, Carol G.; Conant, Craig (2005): [https://books.google.no/books?id=UzASgBf2W10C&pg=PA98&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Trojan War''], s. 64.</ref> Kypros spiller en framtredende rolle i [[gresk mytologi]] ved å være fødestedet til [[Afrodite]] og [[Adonis]], og hjemmet til kong Kinyras, [[Teukros (Salamis)|Teukros]], og [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]].<ref> Paraskos, Stass (2016): ''The Mythology of Cyprus'', London: Orage Press, s. 1f</ref> Fra 700-tallet f.Kr. begynte [[Fønikere|fønikiske]] kolonier å bli opprettet på sørkysten av Kypros, nær dagens [[Larnaka]] og [[Salamis (Kypros)|Salamis]].<ref name="lcweb2.loc.gov"/>

I tillegg til Kypros rike tilgang på metaller hadde også Kypros er en strategisk beliggenhet i det østlige [[Middelhavet]].<ref>Cohen, Getzel M. (1995): [https://books.google.com/books?id=BnsPcZW4G7YC&pg=PA35 ''The Hellenistic Settlements in Europe, the Islands and Asia Minor''], University of California Press, ISBN 978-0-520-91408-7, s. 35.</ref><ref>Stewart, Charles Anthony (2008): [https://books.google.com/books?id=R6ux8tRBHq4C&pg=PA69 ''Domes of Heaven: The Domed Basilicas of Cyprus''], ProQuest, ISBN 978-0-549-75556-2, s. 69.</ref><ref>Spilling, Michael; Spilling, Jo-ann (2010): [https://books.google.com/books?id=ldSQLD985i4C&pg=PA23 ''Cyprus''], Marshall Cavendish, ISBN 978-0-7614-4855-6, s. 23.</ref> Øya var underlagt [[Assyra]] for et århundre fra 708 f.Kr. før et kortvarig overherredømme under egyptiske styre, og til sist også persisk styre i 545 f.Kr.<ref>Riddle, J.M. (2008): ''A History of the Middle Ages''. Lanham, MD, USA: Rowman & Littlefield s. 326.</ref> Kypriotene, ledet av Onesilos, konge av Salamis, allierte seg med deres greske likesinnede i de [[Jonia|joniske]] byene under det mislykkede [[Det joniske opprøret|joniske opprøret]] i 499 f.Kr. mot [[Perserriket|perserne]] under [[Akamenide-dynastiet]]. Opprøret ble slått ned, men Kypros greide å beholde en stor grad av selvstyre og forble kulturelt og politisk orientert mot den greske verden.<ref name="lcweb2.loc.gov"/>

Kypros ble erobret av [[Aleksander den store]] i 333 f.Kr. Som følge av hans død og den påfølgende delingen av hans verdensrike, og krigene mellom hans etterfølgere, ble Kypros en del av det [[Hellenisme|hellenistiske]] riket under [[det ptolemeiske kongedømme]] i Egypt. I denne perioden ble øya helt og holdent en del av [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske sivilisasjon]]. I 58 f.Kr. ble Kypros underlagt [[den romerske republikk]].<ref name="lcweb2.loc.gov"/>

=== Middelalderen ===
[[Fil:Gentile Bellini 002.jpg|thumb|[[Caterina Cornaro]] (1454–1510), var den siste dronningen av Kypros, før Venezia annekterte øya.]]
Ved Romerrikets deling fulgte Kypros med i det [[Østromerriket]], som etterhvert ble til Det bysantinske riket. Kypros' bysantinske tid varte i rundt 800 år, men preget av stadige invasjoner og kamper mot [[muslim]]ske [[arabere]] fra [[Nord-Afrika]].

Under [[korstog]]ene ble øya erobret av [[Rikard I av England|Rikard Løvehjerte]] i [[1191]]. [[Tempelridderne]] solgte øya til [[Guy av Lusignan]] året etter, og hans etterkommere hersket i 300 år, etterfulgt av bystaten [[Venezia|Republikken Venezia]] som erobret øya i 1489. Øya ble erobret av [[Det osmanske riket]] i [[1571]].

I [[1878]] inngikk [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|Storbritannia]] en leieavtale med [[Tyrkia]] (osmanene), hvor øya ble leid for 90 000 pund i året. Kypros tilhørte fortsatt Det osmanske riket, men Storbritannia tok over all administrasjon og besatte øya militært. Da Tyrkia i 1914 gikk sammen med [[Tyskland]] og [[Østerrike]] i [[den første verdenskrigen]], annekterte Storbritannia øya som kronkoloni.<ref>{{Kilde avis|tittel=Timeline: Cyprus|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/1021835.stm|besøksdato=2018-02-10|dato=2011-12-13|språk=en-GB}}</ref>

=== Moderne tid ===
Tiden fra britenes ankomst til Kypros og fram til [[1950-tallet]] må ses i sammenheng med [[Hellas]]' langvarige frigjøringskamp fra [[1850-tallet]] av mot tyrkisk undertrykkelse. Den kypriotiske enosis-bevegelsen (union med Hellas) har sin bakgrunn i dette. Valget av [[Makarios III]] til erkebiskop for Kypros' (selvstendige) kirke var startskuddet for en heftig motstandsbevegelse. Frigjøringsmilitsen EOKA ble dannet med enosis som mål. EOKA utførte aksjoner mot britene gjennom fire år, hvilket endte i Kypros' selvstendighet i [[1960]] – uten enosis. Storbritannia fikk beholde [[Forente Kongedømmes Suverene Baseterritorium|suverene baseterritorier]] på øya bestående av til sammen 256,4 km². 

Kypriotene hadde helst sett enosis med Hellas, men det var uspiselig for det tyrkisk-kypriotiske mindretallet som slett ikke ønsket å bli styrt fra Hellas. Britene så at selvstendighet var den beste måten å ivareta både Storbritannias egne interesser og de tyrkiske interessene på. Landet fikk en gresk-kypriotisk president (erkebiskop Makarios III) og en tyrkisk-kypriotisk visepresident med Fazıl Küçük.

Situasjonen fra [[1960]] utviklet seg svært negativt. Den nye konstitusjonen forfordelte den tyrkiske minoriteten på en rekke områder og skapte vondt blod. Blant annet var det umulig å få opprettet et forsvar. De to etniske gruppene organiserte seg etter hvert militært med private væpnete militser. Det hele toppet seg da Makarios i november 1963 ønsket å forandre konstitusjonen i tyrkisk disfavør. Den 23. desember 1963 kom det til skyting og aksjoner mellom de to partene. Britiske styrker fra militærbasene fulgte en anmodning fra [[FN]] og fikk stoppet de verste kampene etter noen dager da flere hundre var drept. Etter hvert ble britene avløst av FN-styrker ([[UNFICYP]]) fra [[Canada]] og [[Finland]], etter hvert også fra [[Sverige]]. Skyting og mord fortsatte imidlertid, og den tyrkiske minoriteten ble gradvis drevet inn i befestete landsbyer og i en bydel i [[Nikosia]].

Tyrkisk-kypriotene trakk seg fra landets offisielle styrende organer. Tidlig i [[1964]] sendte Hellas styrker til Kypros for å støtte Makarios – på det meste hadde Hellas 15 000 mann på Kypros. Kamper forekom kontinuerlig helt til [[1968]]. I 1968 truet Tyrkia med invasjon, og Hellas ble tvunget til å trekke sine styrker tilbake.

Makarios ønsket å arbeide videre for en forhandlet løsning fremfor enosis, og hadde stor støtte blant gresk-kypriotene for sitt syn. Makarios var en populær leder blant gresk-kypriotene og med Hellas under militærstyre var ønsket om å bli styrt fra Hellas blitt upopulært blant folk flest. Likevel ble EOKA-B dannet i 1971 av en liten gruppe greske ultranasjonalister med støtte fra Hellas, og igjen var målet enosis. Gruppens plan var å styrte Makarios og ta kontroll over øya med militærhjelp fra Hellas.

Etter et gresk (EOKA-B) kuppforsøk mot regjeringen til president Makarios i [[1974]] ble den nordlige tredjedelen av Kypros okkupert av Tyrkia gjennom en omfattende invasjon. Kuppforsøket ble mislykket, men de tyrkiske styrkene ble igjen på øya for å beskytte den tyrkiske minoriteten. Resultatet av invasjonen ble at 160&nbsp;000 gresk-kyprioter ble drevet på flukt sørover, mens 60 000 tyrkisk-kyprioter flyktet nordover.

Kun myndighetene på den sørlige delen av øya er anerkjent av [[FN]] og andre internasjonale organisasjoner, og har internasjonalt anerkjent [[suverenitet]] over hele øya, til tross for at de i praksis kun kontrollerer de to sørlige tredjedelene. En interessant følge av dette er at man ikke kan adressere post direkte til Nord-Kypros, men må sende det til Nord-Kypros via et postnummer i Tyrkia. En mer alvorlig følge er at Nord-Kypros har vært økonomisk isolert pga. forbud mot direkte handel med Sør-Kypros.

Det har vært mange forhandlinger om å gjenforene øya siden 1974, uten større hell. Forhandlinger er spesielt vanskelige fordi tyrkisk-kypriotene er i mindretall og gresk-kypriotene godtar ikke at innflyttere fra Tyrkia (siden 1974) skal anses som kypriotiske statsborgere. Tyrkisk-kypriotene frykter å igjen bli dominert av gresk-kypriotene dersom grunnloven fra 1960 skulle bli lagt til grunn uten endringer, og ønsker heller en løs forening mellom en gresk- og en tyrkisk-kypriotisk stat.
De to områdene blir ofte omtalt som «den greske delen» og «den tyrkiske delen» av Kypros.
[[Fil:Cyprus by Piri Reis.jpg|thumb|left|Historisk kart over Kypros laget av [[Piri Reis]].]]
I 1983 erklærte den nordlige delen av øya seg selvstendig med navnet [[Nord-Kypros]] (KKTC), men den selverklærte staten ble straks erklært ulovlig av FNs sikkerhetsråd i resolusjon 541 (med 14 stemmer mot 1). Den anerkjennes kun av Tyrkia. Situasjonen i 1983 oppstod etter at lederen for FNs sikkerhetsråd, [[Javier Pérez de Cuéllar]], fikk gjennom en resolusjon i mai 1983 som krevde at alle utenlandske okkupasjonsstyrker måtte forlate Kypros. Dette likte tyrkisk-kypriotene svært dårlig, og de truet med å erklære Nord-Kypros selvstendig. Likevel klarte Pérez de Cuéllar å legge frem en forhandlet løsning i august 1983 som begge sider godtok. I november 1983 ble Nord-Kypros erklært selvstendig. I et brev til FN ble det forklart at dette var for å sikre at et resultat ville bli føderalt. Samtalene ble gjenopptatt i 1984, uten at man kom til enighet.

I [[2004]] stemte øyas befolkning over en gjenforeningsplan utarbeidet av FN (Annan-planen) basert på en løs føderasjon mellom to stater. I folkeavstemningen sa 64,9 % av innbyggerne i nord JA til planen, mens 75,83 % av innbyggerne i sør sa NEI. Ønsket om å avslutte den økonomiske isolasjonen resulterte i et klart flertall i nord, til tross for motstand fra den politiske ledelsen og usikkerhet om rettighetene til innflyttere fra Tyrkia. Kypriotene i sør reagerte først og fremst på restriksjoner på tilbakeføring av eiendommer i nord og systemet for utbetaling av kompensasjon for eksproprierte eiendommer, som de mente var urimelige, samt restriksjoner i politisk og økonomisk innflytelse i nord.

Kypros ble medlem av [[EU]] i mai 2004, men det er i praksis kun den sørlige delen av øya som får delta i EU inntil videre. Kypros var fra før medlem i [[Samveldet av nasjoner]].

Under konflikten mellom [[Israel]] og [[Hizbolla]] i [[Libanon]] sommeren 2006 ble den sørlige delen av Kypros brukt til evakuering av flyktninger fra krigshandlingene.