Redigerer Repetervåpen (avsnitt)

== Manuelle mekanismer ==
===Revolver===
{{hoved|revolver}}
[[Fil:Navy revolver.jpg|thumb|250 px|Colt Navy revolver, modell 1851]]
Revolvere har et enkelt løp foran en roterende tønne som fører fram et ladd kammer bak løpet. Dette var den første repetermekanismen som ble tatt i bruk i større omfang. Selv om noen riflevåpen benyttet denne mekanismen, ble den først og fremst benyttet i [[pistol]]er.<ref name="Sapp2007">{{cite book|last=Sapp|first=Rick|title=Standard Catalog of Colt Firearms|url=http://books.google.com/books?id=Q-rnXe1g-F0C&pg=PA206|year=2007|publisher=F+W Media, Inc|location=Iola, Wisconsin|isbn=0-89689-534-3|pages=205–209}}</ref>

De første revolverne var [[munnlader]]e, der krutt og kule fylt i hvert kammer i tønna, og en [[tennhette]] på en nippel bak hvert kammer. Moderne revolvere bruker [[Patron (ammunisjon)|patroner]] som lades i kamrene, men fungerer ellers på samme måte. Når hanen spennes (enten separat eller via avtrekkeren) vris tønnen slik at et nytt kammer kommer mellom avfyringsmekanismen og løpet.

===Sylinderlås===
{{hoved|sylinderlåsrifle}}

En sylinderlåsrifle har et [[sluttstykke]] som føres frem og forsegler kammeret. Sluttstykket har også avfyringsmekanismen som en integrert del, vanligvis et tennstempel. Sluttstykket holdes på plass av låseklakker som føres ned i utfreste spor i [[glidekasse]]n. Ved å løfte en ladearm kommer låseklakkene ut av sporet og sluttstykket kan føres tilbake. En [[utstøter]] tar tak i en eventuell patronen i kammeret og trekker patronen tilbake sammen med sluttstykket, og kaster patronen ut av sluttstykkehodet. En fjær i bunnen av magasinet fører en ny patron opp i posisjon mellom sluttstykket og kammeret. Når sluttstykket føres fremover, presses patronen inn i kammeret og låses på plass, slik at neste skudd kan avfyres. Bevegelsen av sluttstykket klargjør også tennstempelet for nytt anslag.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Myatt, F., illustrert av Scott, B., Hadler, T. og Burn, J.|tittel=The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century|utgivelsesår=1994|forlag=Crescent Books|utgivelsessted=New York|isbn=978-0517277867}}</ref> Sylinderlås brukes nesten utelukkende på rifler, men det finnes også pistoler med sylinderlås. Det fins tre velkjente varianter som til dags dato benyttes i moderne våpen: [[Mauser]]-mekanismen, [[Lee-Enfield]] og [[Mosin-Nagant M91/30|Mosin-Nagant]]. Av disse er nok Mausers mekanisme den mest velkjente, og de fleste nåværende rifler har videreført dette designet. I tillegg finnes mindre kjente mekanismer slik som den norske [[Krag-Jørgensen]].

De fleste botrifler er laget slik at skytteren manuelt vrir låseklakkene ut av sporet ved å føre ladearmen opp, men det finnes også enkelte modeller konstruert for [[rettrekk]], slik som den kanadiske [[Ross rifle]] og sveitsiske [[Schmidt-Rubin]].

===Bøylemekanisme===
{{hoved|bøylerifle}}
[[File:Marlin Model 1894 .44 Magnum carbine.jpg|thumb|250 px|right|Marlin 1894 bøylerifle]]
En bøylerifle lades ved at et bøyleformet håndtak ved kolben til våpenet føres ned og fremover. De fleste bøyelrifler har et [[rørmagasin]] liggende under løpet. Bevegelsen av bøylen senker en heis ned til bakkanten av magasinet. Her dytter en fjær et skudd inn i heisen. Når bøylen føres tilbake bringer heisen patronen opp til kammeret, fører sluttstykket fram og låser det. Samtidig spennes en kort sluttstykke eller hane tilbake og klargjør avfyringsmekanismen. Etter avfyring føres bøylen ned og fremover igjen, og  hylsen trekkes ut fra kammeret og kastes ut, samtidig som heisen igjen henter neste patron.

Kjente bøylerifler er [[Henry Modell 1860]] og [[Winchester Modell 1873]].

===Pumpemekanisme===
{{hoved|pumpemekanisme}}
[[Fil:Winchester Model 1912.JPG|thumb|250 px|Winchester modell 1912, en velkjent pumpehagle]]
Pumpemekanismen ble først og fremst benyttet på [[hagle]]våpen, men det fins et eksempel på en pumpeladet rifle, [[Remington Model 7600]] serien. Magasinet er oftest et [[rørmagasin]] som ligger parallelt på undersiden av løpet. I en pumpemekanisme er vanligvis forskjeftet en del av mekanismen, og våpenet lades ved å føre forskjeftet bakover og deretter frem igjen. Når skjeftet trekkes tilbake, kastes forrige tomme patron ut ved hjelp av en utstøter. Neste patron presses bakover av en fjær, og løftes opp og inn i kammeret når forskjeftet føres fremover igjen. Denne pumpebevegelsen spenner også tennstempelet.

===Kilemekanisme (Fallblokk) ===
{{hoved|kilemekanisme}}
[[Fil:Krag-Petersson blank background.png|thumb|250 px|Krag-Petersson rifle med kilemekanisme]]
Selv om de aller fleste våpen med kilemekanisme er enkeltskuddsvåpen som den britiske [[Martini-Henry]], benyttet noen tidlige repetergevær denne mekanismen, for eksempel norske [[Krag-Petersson]] og den amerikanske [[Spencer repeterrifle|Spencer rifle]]. I en kilemekanisme forsegles kammeret av en blokk som føres på plass bak kammeret etter at patronen har blitt ført inn. Etter avfyring trekkes kilen unna og blokken senkes eller vippes ned og patronen blir kastet ut av utstøteren. Siden denne mekanismen forsegler kammeret med en stålblokk, er denne konstruksjonen meget kraftig, og kan benyttes med store kalibre og høye ladninger. Konstruksjonens styrke gjorde at mekanismens hovedsakelig ble benyttet i [[kanon]]er.