Redigerer Rene Venstre (avsnitt)

== Politiske konflikter mellom fløyene ==
Rene Venstre brøt ut fra Venstre og fra Johan Sverdrups regjering fordi de ønsket en mer radikal politikk enn det Regjeringen førte. Medlemmene var liberale, radikale og påvirket av europeiske strømninger, og stod ofte i motsetning til den konservative og lavkirkelige [[lekmannsbevegelsen]] i Moderate Venstre. Særlig i kulturpolitikken kom dette til uttrykk.<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok|tittel = Folkerørsla som vart parti|etternavn = Mjeldheim|fornavn = Leiv|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1984|isbn = |utgivelsessted = |sider = 156-158|kapittel = 5. Regjeringspartiet}}</ref>

Noen kjente saker der det Rene Venstre skilte seg fra de Moderate og fra Regjeringens linje er blant annet:<ref name="ReferenceA"/>
* Om [[Alexander Kielland]] skulle motta dikterlønn på statens regning eller ikke. Rene Venstre ønsket dette, mens Moderate Venstre mente diktningen hans kunne bidra til å forstyrre ro og orden.
* Om [[Christian Krohg|Christian Kroghs]] roman ''Albertine'' og [[Hans Jæger]]s ''Fra Kristiania-Bohemen'' var sømmelig eller ei. Moderate Venstre mente bøkene var umoralske og usømmelige, og at de måtte sensureres. Rene Venstre ønsket ikke å sensurere bøkene, og mente staten ikke skulle styre kunsten.
* Utvidelse av stemmeretten. Mange i Rene Venstre ønsket å innføre allmenn stemmerett for menn, mens mange i Moderate Venstre var mot. En faktor er at mange bønder følte sitt maktgrunnlag truet dersom en stor og ny gruppe skulle gjøre inntog i politikken.
* Uenighet om innføring av [[menighetsråd]]. Kirkestatsråd [[Jakob Sverdrup]], fra den moderate og lavkirkelige siden, ønsket å opprette menighetsråd som skulle være med å styre menigheten, i motsetning til Rene Venstre som ikke ønsket dette.
I tillegg rettet de ofte kritikk mot Regjeringen, og mente at de arbeidet for sakte med tradisjonelle venstresaker som [https://snl.no/arbeiderkommisjonen arbeiderkommisjonen], og innføringen av lov om jury i straffesaker. Rene Venstre tok også stadig opp formaliterer og prinsipielle debatter i Stortinget, som regjeringssammensetning og parlamentarismens utvikling.