Redigerer Rembrandt (avsnitt)

== Liv ==
Rembrandt ble født i [[Leiden]]. Hans familie gjorde det godt; faren Harmen Gerritszoon van Rijn var møller, og hans mor var datteren til en baker. Rembrandts foreldre hadde ti barn. I en alder av fjorten ble han innskrevet som student på Universitetet i Leiden, men forlot studiet etter et halvt år for å bli maler. Først ble  han lærling hos historiemaleren [[Jacob van Swanenburgh]] i Leiden. I 1624 studerte han malerkunst hos Pieter Lastman i Amsterdam. Etter bare et halvt års tid vendte han tilbake til Leiden og åpnet et arbeidsverksted, som han delte med vennen og kollegen [[Jan Lievens]]. I 1627 begynte Rembrandt å ta imot elever og blant dem var [[Gerard Dou]]. 

I 1631 hadde Rembrandt et godt ry og han mottok mange oppdrag fra Amsterdam som gjaldt portretter. Derfor flyttet han til byen, og inn i huset til kunstforhandleren Hendrick van Uylenburgh. Dette førte til at Rembrandt giftet seg med Hendricks niese Saskia van Uylenburgh i 1634.<ref>{{Kilde www |url=http://stadsarchief.amsterdam.nl/english/amsterdam_treasures/famous/rembrandt_and_saskia/index.en.html |tittel=Rembrandt and Saskia |besøksdato=2011-09-18 |arkiv-dato=2012-05-26 |arkiv-url=https://archive.today/20120526210656/http://stadsarchief.amsterdam.nl/english/amsterdam_treasures/famous/rembrandt_and_saskia/index.en.html |url-status=død }}</ref> Dette var et kjærlighetsekteskap. Selv om Saskia kom fra en god familie, var hun et foreldreløst barn, og sannsynligvis ikke veldig velstående. Hun bodde med sin søster Frisia, og hadde ikke mange store forbindelser i Amsterdam. 

I 1639 flyttet Rembrandt og Saskia til et godt møblert hus i Jodenbreestraat i det jødiske strøket, som senere har blitt til et museum. Selv om paret var velstående, delte de mange sorger. I perioden 1635-1641 fødte Saskia fire barn. Tre av barna døde kort tid etter fødselen. Bare deres fjerde barn, Titus, som ble født i 1641, overlevde helt til voksen alder. Saskia døde i 1642, sannsynligvis av tuberkulose, kort etter Titus' fødsel.

[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 082.jpg|thumb|Rembrandts andre ektefelle Hendrickje]]
Etter hennes død, innledet han et forhold med Titus' sykepleier, en enke som het Geertje Dircx. Forholdet endte med rettssak. Geertje mente at Rembrandt hadde brutt sitt løfte om å gifte seg med henne, og krevde ekteskap. Saken endte med at Rembrandt var nødt til å betale henne mange penger. Etter samtaler med hennes familie, ble de enige om å sperre henne inne i et «spinhuis» (en forbedringsanstalt) i Gouda. 

Senere, i 1640-årene, var hun forbigått som Rembrandts elskerinne av den mye yngre Hendrickje Stoffels, som i første instans var Rembrandts hushjelp. I 1654 fødte de datteren Cornelia, noe som førte til at Hendrickje fikk en offisiell bebreidelse fra [[reformistkirken]], som beskyldte henne for å «leve i synd». Rembrandt følte seg ikke presset til å tilkalle henne for kirkerådet, fordi han ikke var medlem av reformistkirken.

Rembrandt levde over evne og kjøpte mange bilder, spesielt trykk, samt mer sjeldne arbeider, noe som sannsynligvis forårsaket hans konkurs i 1656. Han var nødt til å selge huset sitt og flytte til en mer beskjeden bolig på Rozengracht. Her startet Hendrickje og Titus en kunstbutikk for å få endene til å møtes. Imidlertid svant ikke Rembrandts inntekter dette året, da han mottok det viktige oppdraget å male et stort historiemaleri for den nylig opprettede byhallen.

Rembrandt levde lenger enn både Hendrickje, som døde i 1663, og Titus. Mot slutten av hans liv, levde bare datteren Cornelia. Sønnens død i 1668 gikk i stor grad inn på Rembrandt og var med på å svekke helsen hans. Han døde selv året etter og ble begravet i [[Westerkerk]] i Amsterdam.<ref>[http://stadsarchief.amsterdam.nl/english/amsterdam_treasures/death/rembrandt/index.en.html Burial register]</ref> Bare datteren Cornelia overlevde Rembrandt.