Redigerer Religionenes opprinnelse (avsnitt)

== Paleolittisk religion ==
[[Fil:Gabillou Sorcier.png|thumb|Avbildning av et halvt menneske, halv dyr på et paleolittisk grottemaleri i [[Dordogne]], [[Frankrike]]. En del arkeologer mener at grottemalerier av blandinger av mennesker og dyr kan være bevis på tidlig [[Sjamanisme|sjamanistisk]] praksis hos tidlige mennesker.]]
Bevis på religiøs adferd i hos tidlige mennesker, før [[homo sapiens]] (''det moderne mennesket''), er ikke gitt. Graver som er bevisste, særlig med gravgjenstander, kan antyde et av de tidligste påviselige former for religiøs praksis ettersom, slik [[Lingvistikk|lingvisten]] [[Philip Lieberman]] antyder, det kan uttrykke eller betegne en «bekymring for de døde som overstiger dagliglivet».<ref name="lieberman"> Lieberman, Philip: [http://books.google.com/books?id=3tS2MULo5rYC&pg=PA162&dq=Uniquely+Human+cognitive-linguistic+base&ei=nNUeR9fmBo74pwKwtKnMDg&sig=3UsvgAnE5B-vzb55I6W6OqqhJy4 Uniquely Human]. 1991. ISBN 0674921836.</ref> Om enn bestridt, så finnes det tegn som antyder at [[neandertalere]] var de første mennesker som bevisst gravla sine døde. Funnsteder omfatter [[Shanidar]] i [[Irak]], [[Kebarahulen]] i [[Israel]], og [[Krapina]] helt nord i [[Kroatia]]. En del forskere har dog argumentert at disse likene har blitt lagret av andre årsaker.<ref name="evolving_graves">[https://archive.today/20120628225604/findarticles.com/p/articles/mi_m1200/is_24_160/ai_81827792/pg_1 Evolving in their graves: early burials hold clues to human origins - research of burial rituals of Neanderthals]</ref> Likeledes antyder et antall arkeologer at samfunn i senpaleolitikum, mellom rundt 40 000 og 10 000 f.Kr., at neathertalsamfunn kan også ha praktisert de tidligste former [[totemisme]] eller dyredyrkelse i tillegg til deres (antatte religiøse) gravlegginger av sine døde. Den [[Tyskland|tyske]] arkeologen [[Emil Bächler]] er den som særlig har foreslått (basert på grunnlag av arkeologiske funn fra grotter fra senpaleolitikum) at en utstrakt paleolittisk bjørnekult eksisterte blant neandertalerne.<ref>Morton, G. R.: [http://home.entouch.net/dmd/religion.htm The Ancient Record of Religion Among Archaic Hominids] {{Wayback|url=http://home.entouch.net/dmd/religion.htm |date=20090202084818 }}, 2004</ref>

Utviklingen av religion er nær knyttet til utviklingen av menneskelig sinn og adferd.<ref>[http://www.metanexus.net/conference2005/pdf/rossano.pdf «The Religious Mind and the Evolution of Religious Forms»] {{Wayback|url=http://www.metanexus.net/conference2005/pdf/rossano.pdf |date=20080910205929 }} 14. «The interplay of religious evolution and mind reveals that even as religion and society evolve, the basic psychological functions of religion remain intact, though expressed in different modes»; oversettelse: ''«Samspillet av religiøs evolusjon og sinnet avslører at selv om religion og samfunn utvikler seg, forblir de grunnleggende psykologiske funksjonene til religion intakte, skjønt uttrykt på ulike måter»''</ref> Paleolittiske graver er hyppig blitt sett på som de tidligste uttrykkene for religiøs eller [[mytologi]]sk tenkning som omfatter et etterliv. Slik praksis er ikke avgrenset til mennesker som ''homo sapiens'', men også funnet blant ''homo neanderthalensis'', neandertalere, så tidlig som minst for 130 000 år siden. Fremkomsten av religiøs adferd er således datert til før delingen av de tidlige homo sapiens for rundt 150 000 år siden. De tidligste funn av symbolske ritualaktivitet – ved siden av gravlegginger – kan være gjort et sted i [[Sør-Afrika]] for 70 000 år siden.<ref>Vogt, Yngve: [http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_4/Artikler/python_english World’s oldest ritual discovered. Worshipped the python 70,000 years ago]  {{Wayback|url=http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_4/Artikler/python_english |date=20120119041817 }}, Apollon, forskningstidsskrift ved Universitetet i Oslo</ref> Denne [[Norge|norske]] arkeologiske undersøkelsen viser at menneskets forgjengere i [[Afrika]] hadde en form for rituell gravleggelse 30 000 år tidligere enn de eldste tilsvarende funn i Europa, noe som også styrker Afrikas posisjon som det moderne menneskets krybbe, se «[[Ut fra Afrika-teorien]]».