Redigerer Religion (avsnitt)

== Definisjon av religion ==

Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen (for eksempel: «religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener.»)<ref>Gilhus & Mikaelsson: Hva er religion, s. 11. Universitetsforlaget, Oslo 2007</ref><ref>{{Kilde www|url=https://religionsoraklene.no/spesial-hva-har-jeg-laert-om-religion/|tittel=Spesial: Hva har jeg lært om religion?|besøksdato=2021-03-09|verk=religionsoraklene.no}}</ref>– eller definisjonene er for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner.

=== Substansielle definisjoner === 
Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdagslige.<ref>Furseth & Repstad: Innføring i religionssosiologi, s. 28.  Universitetsforlaget, Oslo 2003</ref> Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på [[ånder]] eller på [[magi]].

=== Funksjonelle definisjoner === 
Funksjonelle definisjoner prøver å beskrive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller [[samfunn]].<ref>Furseth & Repstad, s. 33</ref>  Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og [[identitet]] for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor mennesket er til, og hva som skjer etter [[døden]].

Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en [[sosial]] funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe.  Eksempler på dette er kristendommens rolle i [[Europa]] i [[middelalderen]], og indianske [[kult]]er knyttet til [[totem]]. Den islamske republikken [[Iran]] er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale [[aspekt]]et av religion.<ref>Knut A Jacobsen (red). Verdensreligioner i Norge, s. 19. 2.utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2006</ref>