Redigerer Reins kloster (avsnitt)

== Etter reformasjonen ==
Den mektige fru [[Ingerd Ottesdatter|Inger til Austrått]] ble i [[1531]] forstanderinne for klosteret, mot å sørge for abbedissen og søstrene. Etter [[reformasjon]]en ble Reins kloster overført som krongods. Inger Ottesdatter Rømer (ca. 1475–1555) var norsk adels ledende personlighet og gift med Nils Henriksøn Gyldenløve. Paret fikk fem døtre, men ingen sønner. Gyldenløve døde i [[1523]], og hun levde i enkestand fram til sin død i [[1555]]. Da omkom hun og datteren Lucie under et [[forlis]] på [[Syvdsfjorden|Søvdefjorden]] i [[Sunnmøre]]. Begge ble funnet druknet, og er gravlagt i hovedkirken på [[Ørland]]et, nær Austrått.<ref>Bjørkvik, Halvard; ''Norsk biografisk leksikon'': «Ingerd Ottesdotter» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. desember 2023 fra [https://snl.no/Ingerd_Ottesdotter]</ref>

Dette var i [[dansketiden]], og hun la ned et stort arbeid for Norges selvstendighet. Fru Inger var dessuten landets største eiendomsbesitter. Etter hennes død ble Rein med tilhørende jordgods, opptil 202 gårder, et verdslig len, [[Reinskloster len]]. Fru Ingers datter Lucie ble gift med den [[Skåne|skånske]] [[adelsmann]]en [[Jens Bjelke]]. De var oldeforeldrene til [[Ove Bjelke]] som bygde [[Austråttborgen|Austrått]]borgen i [[1655]]. Den gamle herregården ble da revet.

I 1704 ble klosteret overtatt av Ebbe Carstensen. Han var gift med Anna Hornemann (f. 1671), og barna deres valgte å føre sin mors navn videre. [[Horneman (slekt)|Hornemann-familien]] bor fortsatt på gården.<ref>[[Knut Sprauten]]: «Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 147), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref>

Selv om mange gårder i tidens løp er blitt solgt fra, er Rein ennå et av de største jordgodsene i det [[nordenfjells]]ke Norge.