Redigerer Reinli stavkirke (avsnitt)

==Kirkebygningen==
Reinli stavkirke er en enskipet ''hallkirke'', en langkirke med høyt tak og høy innvendig himling, der skipet og koret har samme bredde. Skip og kor, veggplanker og takverk er opprinnelige.
[[File:Reinli stavkirke, signingskors.jpg|thumb|upright|Et av flere [[signingskors]] på nordveggen i kirken {{byline|fotograf=John Erling Blad|dato=2007}}]]
[[File:Reinli stavkirke, luke.jpg|thumb|upright|En luke på sørveggen som tradisjonen sier det ble gitt [[nadverd]] gjennom {{byline|fotograf=John Erling Blad|dato=2007}}]]
Skipet har fire hjørnestolper som bærer takkonstruksjonen. To ekstra stolper bærer taket over koret, som har apsidal avslutning som trolig har kommet til på et senere tidspunkt. Kirken er ellers bygget over same lest som kirkene i [[Haltdalen stavkirke|Haltdalen]], [[Undredal stavkirke|Undredal]], [[Rollag stavkirke|Rollag]], [[Hedal stavkirke|Hedalen]], og [[Eidsborg stavkirke|Eidsborg]].<ref>Anker, Leif ''Middelalder i tre, Stavkirker'' i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6</ref>

Reinli stavkirke følger en grunnplan gitt av kontinentale kirker som f. eks Saint-Chapelle  [[1242]]–[[1248]] i [[Paris]], en enskipet hallkirke der skipet og koret har samme bredde. Koret har også en [[apside]].

Det hevdes at det var ''Sira Thord'' som fikk bygget kirken. Sagnet sier også at han skal være begravet under sørportalen. En inskripsjon i svalgangen like utenfor understøtter denne teorien, i det den sier: ''Her hviler Sira Thord som lod forberede denne kirke, pater noster''.<ref>Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, ''Stavkirker'', Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1</ref>

===Eksteriør og interiør ===
Bygningsmessig er trolig kirken forandret flere ganger. Både eksteriør og interiør ble restaurert så sent som i [[1976]]&ndash;[[1977]]. Trekorsene på gavlene og de små dragene ble sannsynligvis lagt til under restaureringen i 1880. En tegning av G. A. Bull fra omkring 1855 viser kirken uten disse.<ref>[[:Bilde:Reinli stavkirke 1855.jpg|Reinli stavkirke tegnet av G. A. Bull omkring 1855]]</ref>

Kirkens interiør ble også forandret i [[1884]]&ndash;[[1885]]. Det finnes ikke elektrisk oppvarming eller belysning i kirken.

Altertavlen er et helgenskap fra ca. 1300. Det er seinere blitt bemalt av ''Siwerts'' i [[1923]]. Hovedmotivet er Jesu himmelfart. Alterskapet kan ha rommet en Mariafigur lignende den en finner i [[Hedal stavkirke]] som har hatt en baldakinkroning i form av en kirkemodell. Kirkemodellen fra Reinli er bevart i Oldsaksamlingen.

Alle de tolv [[innvielseskors]]ene er intakte – malt i tjære på kirkeveggen. Slike, greske kors i en sirkel, kors forekom ikke i Norge før etter 1200 og kan være med å datere kirken.<ref>Dietrichson, L., ''De norske Stavkirker'' s. 398, Kristiania 1892</ref>