Redigerer Reinhart Koselleck (avsnitt)

== ''Kritik und Krise'' ==
I avhandlingen ''Kritik und Krise'' hevder Koselleck at samtidens forståelse av politikk har blitt farlig depolitisert av opplysnings-utopisme: En reaksjon på [[absolutisme]]n (den [[Thomas Hobbes|hobbesianske]] staten) som selv var en reaksjon på religionskrigene under [[reformasjonen]]. Koselleck følger her tett opp til Carl Schmitts argumentasjon i ''Leviathan in der Staatslehre des Thomas Hobbes'', og hevder blant annet at absolutt-staten hadde gjort moral til et strengt privat anliggende og spørsmål om individuell dømmekraft, og dermed ugyldiggjort den moralske bevissthetens rolle i den politiske beslutningstakingen. Dermed stilnet de religiøse borgerkrigene, og den tidligmoderne, sentraliserte staten vokste fram, og formidlet et snevert, klart og autoritært begrep om politikk som monopolisering av legitim vold, samt garantisten for lydighet, sikkerhet og orden. Følgelig tilrettela absolutt-staten også for den private sfærens økte makt, ved å foreskrive en viss grad av individuell frihet. Disse private moral-sfærene ble næret av [[Opplysningstiden|opplysningen]] (særlig gjennom De lærdes republikk, samt borgerlige, «ikke-politiske» hemmelige samfunn som [[Illuminatus-ordenen|Illuminatus]] og [[Frimureri|Frimurerne]]), og ble konsolidert rundt en selvforståelse som framvoksende borgerlig «Samfunn» gjennom det 18. århundret. «Samfunn» utgjorde således en demaskerende makt som holdt i hevd «kritikken» mot den etablerte politiske autoritarismen, og skulle etterhvert komme til å utfordre staten, men på en apolitisk, utopisk måte. «I samme slengen ble de etablerte politiske samfunnene bedømt etter målestokker som i liten eller ingen grad tar i betraktning begrensningene som politikerne uvegerlig må forholde seg til», skriver Victor Gourevitch i sitt forord til den engelske oversettelsen av ''Kritik und Krise'', «målestokker som dermed etter alle politiske hensikter blir utopisk». Problemet er at de moderne ideologienes moralisme og utopisme er rent spekulative, og tilbyr ingen reelle alternativer til rådende institusjoner og praksiser. Dermed har opplysningens anti-statisme skapt en form for «permanent krise»; et tilbakefall til en slags ideologisk borgerkrig; som kulminerte i varig politisk instabilitet, i særdeleshet 20. århundre-fenomener som [[Sovjetunionen|Sovjet]] og [[Nasjonalsosialisme|nazi-totalitarianisme]], og den [[Den kalde krigen|kalde krigen]]. Koselleck hevder at politikk bedre kan forstås ut ifra de offentlige tjenestemennenes, politikernes og embedsmennenes ståsted - som er innkapslet i de politiske institusjonene og immanent klar over deres begrensninger - heller enn ut ifra det angivelig upartiske perspektivet til filosofer og andre sosialkritikere.<ref>{{Cite web|url=http://www.amazon.com/Critique-Crises-Enlightenment-Pathogenesis-Contemporary/dp/0262611570/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1377475410&sr=8-1&keywords=critique+and+crisis|title=Critique and Crises: Enlightenment and the Pathogenesis of Modern Society (Studies in Contemporary German Social Thought): Reinhart Koselleck: 9780262611572: Amazon.com: Books|publisher=Amazon.com|date=|accessdate=2013-09-10}}</ref> Hans siktemål er å repolitisere samtidens politiske diskusjoner og tilføre dem en forståelse for at konflikt er en uunngåelig del samfunnslivet, og en faktor i all politisk beslutningstaking. En argumentasjon som ikke er helt ulik den vi finner hos Carl Schmitt, Kosellecks kanskje viktigste mentor.<ref>{{Cite news|last=Pankakoski|first=Timo|title=Conflict, Context, Concreteness: Koselleck and Schmitt on Concepts|journal=Political Theory|date=2013|volume=38|number=6|pages=749–779|url=http://www.jstor.org/stable/25749185}}</ref><ref>{{Cite news|last=Olsen|first=Niklas|title='Of all my teachers Schmitt was the most important': Reinhart Koselleck's intellectual and personal relations with Carl Schmitt|journal=Historisk Tidsskrift|date=2004|volume=104|number=1|pages=61–64|url=http://www.historisktidsskrift.dk/summary/104_61.html}}</ref>

Kosellecks beskrivelse av den opplyste offentlighet i ''Kritik und Krise'' har ofte blitt kritisert for å være reaksjonær og anti-modernistisk.<ref>{{Cite book|last=Fillafer|first=Franz|editor-last1=Fillafer|editor-first1=Franz|editor-last2=Wang|editor-first2=Q. Edward|title=The Many Faces of Clio: Cross-cultural Approaches to Historiography, Essays in Honor of Georg G. Iggers|publisher=Berghahn Books|date=2007|pages=323–345|chapter=The Enlightenment on Trial: Reinhart Koselleck's Interpretation of Aufklärung|isbn=9781845452704|url=https://books.google.com.au/books?id=Y0b6HKgl9ewC&source=gbs_navlinks_s}}</ref> En kritikk som i noen grad er velfortjent. Hans vektlegging av «hemmeligholdet» og «hykleriet» under 1700-tallets tyske opplysning, og opptattheten av opplysningen som kilde til kritikk og krise, har blitt lest som en overdrevent dyster tolkning av de moderne verdensbildenes opprinnelse. Eksempelvis står hans verker i sterk kontrast til arbeidene til [[Jürgen Habermas]], hvor opplysningen holdes opp som selve glansbildet på demokratisk og deliberativ politikk.<ref>{{Cite book|url=http://www.amazon.com/The-Structural-Transformation-Public-Sphere/dp/0262581086|title=The Structural Transformation of the Public Sphere: An Inquiry into a Category of Bourgeois Society|author=Jürgen Habermas:|publisher=MIT Press|date=1962}}</ref> Andre igjen har insistert på at anklagene mot Koselleck er overdrevet, og at han snarere forsøker å påkalle en mer refleksiv og realistisk bruk av politiske og sosiale konsepter.<ref>{{Cite book|last=Müller|first=Jan-Werner|editor-last1=McMahon|editor-first1=Darrin|editor-last2=Moyn|editor-first2=Samuel|title=Rethinking Modern European Intellectual History|publisher=Oxford University Press|date=2013|pages=74–93|chapter=On conceptual history}}</ref>