Redigerer Reidar Th. Christiansen (avsnitt)

== Doktorand og arkivar ved Norsk Folkeminnesamling ==
I 1915 disputerte Reidar Th. Christiansen til den filosofiske doktorgraden på en avhandling om de norske og finske variantene av den såkalte «andre [[Merseburgerformel]]». [[Trollformel]]en var tidligere gjort kjent gjennom en avhandling av [[Jacob Grimm]], etter at en urvariant av formelen sensasjonelt nok var blitt funnet i et tysk kildeskrift fra 900-tallet.

I 1916 ble Christiansen universitetsstipendiat i [[komparativ folkloristikk|sammenliknende folkeminneforskning]]. Høsten 1919 fikk han med bidrag fra Nansenfondet økonomiske midler til å drive studier i [[Irland]]. Her ble han knyttet til et større forskningsprosjekt, som gikk ut på å kartlegge og beskrive de ulike nordiske innslagene i folkekulturen på De britiske øyer. Han valgte da spesielt å vie seg til relasjonene mellom det norske og det irske tradisjonsstoffet.
 
I 1921 ble Reidar Th. Christiansen ansatt som [[arkivar]] ved det nyopprettede nasjonalarkivet, [[Norsk Folkeminnesamling]], som hadde lokaler i Universitetsbiblioteket på Drammensveien (i dag: [[Nasjonalbiblioteket]]s bygg i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] 110). I de kommende år ble han tatt inn som korresponderende medlem av Gustav Adolfs Akademien i Uppsala, Finska litteratursällskapet i Helsingfors (Kalevalaseura), og av Finsk-ugrisk sällskap. I 1922 ble han dessuten tatt opp som medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabsakademiet i Kristiania]].

Sommeren 1921 besøkte Christiansen på nytt Irland. På samme reise passet han også på å få besøkt [[Hebridene]], [[Orknøyene]] og [[Shetland]]. I 1922 og 1923 mottok han Hovens stipendium, og vinteren 1923-24 var han igjen tilbake for å undersøke de irske bibliotekene.