Redigerer Reichssicherheitshauptamt (avsnitt)

== Ledelse og personale==
Den første sjefen for RSHA var [[Reinhard Heydrich]], som ledet kontoret inntil han ble likvidert i [[1942]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Czech pride in Jan Kubis, killer of Reinhard Heydrich|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-18183099|avis=BBC News|dato=2012-05-26|besøksdato=2021-09-09|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Reinhard-Heydrich|tittel=Reinhard Heydrich {{!}} Life & Assassination|besøksdato=2021-09-09|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> Himmler ledet deretter selv RSHA noen måneder. [[Ernst Kaltenbrunner]] tok over i januar 1943 og ledet RSHA til [[andre verdenskrig]]s slutt.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/reich-security-main-office-rsha|tittel=The Reich Security Main Office (RSHA)|besøksdato=2021-09-09|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Sjefen for RSHA var også leder for spesialenhetene, kjent som [[Einsatzgruppen]].

De rundt 300 unge menn som utgjorde toppsjiktet i RSHA var generelt godt utdannet, en stor del var jurister og mange hadde doktorgrad. Dette var den sentrale gruppen ansvarlig for utforming og gjennomføring av nazistenes forfølgelser og folkemord.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Six, Franz Alfred|publikasjon=Journal of European Studies|doi=10.1177/0047244107067481|url=https://doi.org/10.1177/0047244107067481|dato=2007|fornavn=Carl|etternavn=Tighe|serie=1|bind=37|sider=5–50|issn=0047-2441|besøksdato=2022-02-04|ref={{SfnRef|Tighe2007}}}}</ref> RSHA hadde rundt 3000 ansatte medregnet sekretærer og tjenestemenn på laveste nivå. Den tyske historikeren [[Michael Wildt]] (født 1954) undersøkte en kjerne av 221 ledere i RSHA og konkluderte med at gruppen var påfallende ensartet sammensatt: 77 % var født mellom 1900 og første verdenskrig, to tredjedeler hadde universitetsdanning og av disse hadde halvparten doktorgrad (det vil si en tredjedel av de 200 Wildt undersøkte), de fleste var fra lavere middelklasse og var de første i familien med universitetsutdannelse (bare en fjerdedel kom fra familier med akademiske tradisjoner). [[Juss]] og [[statsvitenskap]] samt [[humaniora]] (historie, litteratur og teologi) var de vanligste fagene. De var barn eller unge under første verdenskrig og hadde ikke deltatt i krig. Som ungdommer opplevde de det økonomiske kaoset på 1920-tallet med hyperinflasjon og omveltning av det borgerlige samfunnet. Wildt fremholder at RSHA for en stor del besto av unge sosiale klatrere som ikke hadde blitt rekruttere fra samfunnets marginer men fra en ny, velutdannet borgerlig elite.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Spirit of the Reich Security Main Office (RSHA)|publikasjon=Totalitarian Movements and Political Religions|doi=10.1080/14690760500317685|url=https://doi.org/10.1080/14690760500317685|dato=2005-12-01|fornavn=Michael|etternavn=Wildt|serie=3|bind=6|sider=333–349|issn=1469-0764|besøksdato=2022-02-06}}</ref> Christian Ingrao 
beskriver i sin doktorgradsavhandling 80 medarbeidere som han mente var den intellektuelle kjernen i SD, inkludert [[Otto Ohlendorf]], [[Martin Sandberger]], Erich Ehrlinger, [[Franz Six]], [[Werner Best]], [[Reinhard Höhn]] og [[Walter Blume]]. Den kanadiske historikeren Hilary Earl kaller disse for hybride mordere fordi de både var planleggere på kontor og instruktører i felten. Michael Wildt mener de tilhørte den «kompromissløse generasjon» (''Generation des Unbedingten).<ref>Earl, H. (2014). Christian Ingrao. Believe and Destroy: Intellectuals in the SS War Machine. ''The American Historical Review'', Volume 119, Issue 3, June 2014, Pages 999–1000, https://doi.org/10.1093/ahr/119.3.999</ref>