Redigerer Reichsregentschaft (avsnitt)

== Etablering og virke ==
''Reichsregentschaft'' ble valgt 6. mai 1848 av «[[Restparlamentet]]». Dette bestod av de radikale medlemmene av Frankfurtparlamentet, som 30. mai 1849 hadde besluttet å flytte forsamlingen til Stuttgart. <ref name="ar1">{{kilde www |url=http://www.archontology.org/nations/german/germ_1848_49a/01_regentschaft.php |tittel=Germany: Reich Regency: 1848 |utgiver=Archontology.org |besøksdato=11. august 2020}}</ref><ref name="ar2">{{kilde www |url=http://www.archontology.org/nations/german/germ_1848_49a/01_nversammlung.php |tittel=Germany: National Constituent Assembly: 1848–1849 |utgiver=Archontology.org |besøksdato=11. august 2020}}</ref> ''Reichsregentschaft'' skulle være både statsoverhode og riksregjering. «Restparlamentet» erklærte 16. juni 1849 den fortsatte administrasjonen til {{small|erkehertug}} Johann for lovstridig. Det kunne ikke avsette riksforstanderen gjennom direkte vedtak. Dersom «[[Restparlamentet]]» skulle få ham fjernet, måtte det endre eller oppheve «Gesetz über die Einführung einer provisorischen Centralgewalt für Deutschland» av 28. juni 1848.<ref>{{kilde bok |tittel= Deutsche Verfassungsgeschichte seit 1789. Band II: Der Kampf um Einheit und Freiheit 1830 bis 1850. 3. Auflage |etternavn=Huber |fornavn=Ernst Rudolf Huber |utgivelsesår=1988 |forlag=Verlag W. Kohlhammer |utgivelsessted=Stuttgart [u. a.] 1988 |sider=878–879}}</ref>

[[August Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburgs regjering|Regjeringen Wittgenstein]] kalte ''Reichsregentschaft'' ulovlig i et notat datert 9. juni 1849, som var rettet til regjeringen i [[Württemberg]]. Wittgenstein truet med en militær inngripen, noe [[Preussen]] også gjorde. ''Reichsregentschaft'' forsøkte forgjeves å bli underordnet den württembergske ''Reichsgeneral''. Da ''Reichsregentschaft'' ville gi regjeringen i Württemberg instrukser, eskalerte den ulmende konflikten. Regjeringen forbød 17. juni 1849 ''Reichsregentschaft'' å bedrive enhver form for virksomhet i Württemberg.<ref>{{kilde bok  |tittel= Deutsche Verfassungsgeschichte seit 1789. Band II: Der Kampf um Einheit und Freiheit 1830 bis 1850. 3. Auflage |etternavn=Huber |fornavn=Ernst Rudolf Huber |utgivelsesår=1988 |forlag=Verlag W. Kohlhammer |utgivelsessted=Stuttgart [u. a.] 1988 |sider=880–882}}</ref> Landets tropper oppløste dagen etter «Restparlamentet» og med det opphørte også ''Reichsregentschaft'' å fungere.<ref name="ar1"/><ref name="ar2"/>