Redigerer Regenerativ bremsing (avsnitt)

==Regenerativ bremsing i tog==
Også tog kan bruke regenerativ bremsing. Hensikten kan både være å redusere energiforbruket og å redusere slitasje på de mekaniske bremsene. I [[dieselelektrisk]]e tog kan den elektriske energien som motorene produserer under bremsing benyttes til lading av batterier eller forsyning av elektrisk forbruk ellers i toget, for eksempel lys og varme i passasjervognene. I elektriske tog kan energien leveres tilbake til strømforsyningsnettet hvor den direkte kan benyttes av andre tog i nærheten. Derfor kalles det ofte for nettbrems. Utveksling av energi mellom tog gjør at det ikke er behov for mellomlagring av energien til neste gang det er behov for den.

Første elektriske lokomotiv i Norge med nettbrems var [[El 17]] som ble levert fra 1981. Alle nye elektriske lokomotiver og motorvogner som leveres i dag er utstyrt med slik nettbrems. Den tekniske løsningen for styring og forsyning av de elektriske motorene ved hjelp av kraftelektronikk tillater at den elektriske effekten kan transporteres i begge retninger, både fra nettet til motor og fra motor til nettet. I 2009 ble typisk 10 til 20 % av energien var levert til persontog i Norge som er utstyrt med nettbrems matet tilbake igjen.<ref>Jernbaneverket: Slik fungerer Jernbanen http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/13736/slikfungererjernbanen_2011.pdf{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (Besøkt 23. april 2011)</ref>

Jernbanestrekningen [[Ofotbanen]] er spesiell ved at tunge malmtog (opp til 8600 tonn) skal føres ned 500 høydemeter fra Riksgrensen mot Sverige til Narvik. De elektriske lokomotivene av type [[El 3]] og [[El 4]] som ble levert allerede i 1925-1929 var utstyrt med nettbrems, eller rekuperasjonsbrems som det het den gangen. Datidens teknikk med motoren direkte koblet til nettet via en transformator førte til tungvinn betjening og generering av høye spenninger i nettet. Funksjonen ble derfor lite brukt. De nye malmtogslokomotivene [[IORE]] levert fra 2000 er basert på moderne teknologi og er utstyrt med nettbrems.  På vei ned til Narvik kan ett malmtog bremset av IORE levere tilbake elektrisk effekt nok til å forsyne et tungt tog på vei opp samtidig.

For eldre typer elektriske tog som ikke har nettbrems (for eksempel [[El 14]]), kan likevel banemotorene brukes som generatorer ved bremsing. Da brennes den elektriske energien av i egne bremsemotstander som ofte er plassert på taket. Dette kalles motstandsbrems.