Redigerer Reformasjonen (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Muttich, Kamil Vladislav - Mistr Jan Hus na hranici v Kostnici 1415.jpg|miniatyr|Henrettelsen av [[Jan Hus]], en betydningsfull forløper til reformasjonen, i 1415.]]

De eldste protestantiske kirkene, slike som [[de bøhmiske brødre]] og [[Brødremenigheten]], har datert deres opprinnelse til [[Jan Hus]] tidlig på [[1400-tallet]]. Da de ble ledet av et flertall blant adelen i [[Böhmen]], var den husittiske reformasjonen den første «magistratreformasjonen» i Europa, ettersom magistrater, det vil si verdslige autoriteter som fyrster, magistrater og byråd, støttet den.<ref>McGrath, Alister (1998): ''Historical Theology'', Oxford: Blackwell Publishers, ISBN 0631208437, s. 159</ref> Det i kontrast til [[den radikale reformasjon]] som myndighetene ikke støttet, og som [[Martin Luther]] kalte «svermere».<ref>Rydh, Sten (10. august 2013): [http://www.evluth.se/dokument/luther_och_svarmarna.pdf ''Luther och svärmarna''] (PDF), Föredrag vid Lutherska Konkordiekyrkans kyrkhelg i Finnåker</ref> En del radikale reformistene, slik som [[Thomas Müntzer]], var politisk radikale og støttet bøndene, men andre, som ulike [[Anabaptister|døpergrupper]] var isteden [[Pasifisme|pasifister]].<ref>Williams, George Huntston (1992): [https://books.google.no/books/about/The_radical_Reformation.html?id=qIcKAQAAMAAJ&redir_esc=y ''The Radical Reformation'']. Sixteenth Century Journal Publishers, Kirksville MO, ISBN 0-940474-27-1.</ref>

De senere protestantiske kirkene har generelt datert deres adskillelse fra den katolske kirke til 1500-tallet. Reformasjonen begynte som et forsøk på å bedre og reformere den katolske kirke av prester som motsatte seg det de oppfattet som falsk lære og kirkelig misligheter. De motsatte seg særlig mot læren om og salget av avlater, og det misbruk som det førte med seg; og av [[simoni]], praksisen med å selge og kjøpe kirkelige posisjoner. De som ville reformere kirken så på disse som bevis på en systematisk korrupsjon i kirkens hierarki, som også inkluderte [[Den hellige stol|paven]] selv.

Uroen over [[Det vestlige skisma|det store skisma i den vestlige kristenhet]] (1378–1416) førte til krig mellom fyrstene, opprør blant bøndene og utstrakt bekymring over korrupsjonen i kirken. Nye perspektiver kom fra [[John Wyclif]] ved [[Universitetet i Oxford]] og fra [[Jan Hus]] ved [[Karlsuniversitetet]] i [[Praha]]. Hus protesterte på en del av den katolske kirkes praksis og ønsket føre kirken i [[Bøhmen]] og [[Mähren]] tilbake til tidligere praksis, det vil si at liturgien i kirken skulle være på morsmålet, det vil si [[tsjekkisk]], la lekfolk motta [[nattverd]]en i begge former (brød og vin – som på latin er ''communio sub utraque specie''), la prestene gifte seg og fjerne avlat og konseptet med [[skjærsilden]]. En del av disse, som bruken av morsmålet i liturgien, var tidligere akseptert av paven så tidlig som 800-tallet.<ref>Mahoney, William (2011): [https://books.google.no/books?id=5qgHE29pikMC&redir_esc=y ''The History of the Czech Republic and Slovakia''], Santa Barbara, CA: Greenwood. ISBN 978-0-313-36306-1.</ref>

I et forsøk på forsoning og få slutt på stridighetene innkalte [[Sigismund av Det tysk-romerske rike|Sigismund]], konge av Ungarn og senere [[tysk-romersk keiser]], til et [[Konsilet i Konstanz|konsil i Konstanz]] fra og med 5. november 1414. Jan Hus ble lovet trygghet, men de katolske kirkelederne krevde at han måtte ta avstand fra sine tidligere uttalelser, noe hans samvittighet ikke kunne.<ref>Oberman, Heiko Augustinus (2006): [https://books.google.no/books?id=vuES0JdltfcC&pg=PA54&dq=&hl=en&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Luther: Man Between God and the Devil''], Yale University Press, s. 54–55</ref> Kirkemøtet dømte deretter Hus til døden ved [[brenning på bål]]. Henrettelsen ble utført den 6. juli 1415.<ref>Fudge, Thomas (1998): [https://e-publications.une.edu.au/vital/access/manager/Repository;jsessionid=28AA30F1BE556E9922FF3D9A4232E984/une:15441?f0=sm_subject%3A%22Christian+Studies+%28incl+Biblical+Studies+and+Church+History%29%22 «Infoelix Hus: The Rehabilitation of a Medieval Heretic»] {{Wayback|url=https://e-publications.une.edu.au/vital/access/manager/Repository;jsessionid=28AA30F1BE556E9922FF3D9A4232E984/une:15441?f0=sm_subject%3A%22Christian+Studies+%28incl+Biblical+Studies+and+Church+History%29%22 |date=20170217134747 }}, ''Fides et Historia''. '''1''' (30), s. 57–73.</ref> John Wyclif, som hadde dødd i 1384, ble posthumt dømt som kjetter og hans skrifter skulle brennes, og hans lik skulle graves opp og bli brent. Denne ordren ble bekreftet av pave [[Martin V]].<ref>[https://plato.stanford.edu/archives/win2011/entries/wyclif/ «John Wyclif»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''.</ref><ref>Douglas, J.D. (1978): «Wycliffe, John», ''New International Dictionary of the Christian Church'', rev. utg., Grand Rapids, MI: Zondervan Publishing House</ref> Konsilet i Konstanz bekreftet og styrket den tradisjonelle middelalderoppfatningen av kirken og det verdslige rike. Konsilet tok ikke opp de nasjonale og regionale uro og de teologiske spenningene som hadde oppstått i løpet av det siste tiåret, og kunne således heller ikke forhindre en [[skisma]] (uenighet/splittelse) og den påfølgende [[Den husittiske krig|husittiske krig]].<ref>Lützow, František (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Hussites «Hussites»], Chisholm, Hugh: ''Encyclopædia Britannica''. '''14''' (11. utg.). Cambridge University Press, s. 7–9.</ref> Denne krigen, som har navn etter Jan Hus, ble utkjempet mellom opprørske husitter og den kombinerte katolske hærstyrkene til keiser Sigismund, pavedømmet, og ulike europeiske monarker som var lojal til den katolske kirke. Denne krigen (eller flere kriger) varte fra 1419 og fram til rundt 1434.<ref>Kaminsky, Howard (2004): [https://books.google.com/?id=98U-RAAACAAJ ''A History of the Hussite Revolution'']. Wipf and Stock. ISBN 978-1-59244-631-5.</ref><ref>[https://www.museeprotestant.org/en/notice/jan-hus-1369-1415-and-the-hussite-wars-1419-1436/ «Jan Hus (1369-1415) and the Hussite wars (1419-1436)»], ''Virtual Museum of Protestantism''/''Musée virtuel du Protestantisme''</ref>

Pave [[Sixtus IV]] (1471–1484) etablerte praksisen med å selge avlat med agenter over hele Europa, for således å skape nye inntektskilder for kirken.<ref>Patrick, James (2007): ''Renaissance and Reformation'', Marshall Cavendish, s. 1231</ref> Som en reaksjon på pavedømmets korrupsjon, særskilt salget av avlat, skrev [[Martin Luther]] sine [[Luthers 95 teser|''Nittifem teser'']] i 1517 som utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerer begynnelsen på den lutherske reformasjon.<ref>Luther, Martin (1887): [https://no.wikisource.org/wiki/De_95_teser De 95 teser], dansk oversettelse av Kristian Olsen, ''Wikikilden''</ref>