Redigerer
Rashtrapati Bhavan
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bruk av indisk arkitektur == [[Fil:Rashtrapati Bhavan.jpg|right|thumb|250px|Den kuppelformede strukturen på toppen av bygningen er kjent som en ''chhatri'', en integrert del av indisk arkitektur. (Dette bildet viser en av sekretariatene, designet av Baker, som ikke er en del av Rashtrapati Bhavan.)]] [[Fil:Rashtrapati Bhavan-4.jpg|right|thumb|250px|Elefanter på ytterveggen.]] Forskjellige indiske design ble brukt i bygningen. Disse inkluderte flere runde steinbassenger på toppen av palasset, ettersom vannelementer utgjør en viktig del av indisk arkitektur. Det ble også brukt en tradisjonell indisk chujja eller [[chhajja]], som tok plassen til en [[frise]] i klassisk arkitektur; det var en skarp, tynn, utstående element som strakte seg 2,4 meter ut fra bygningen og skapte dype skygger. Chhajjaen stoppet skarpt sollys fra å komme til vinduene, og stoppet også regn i monsunperioden. På taklinjen var det flere såkalte [[chhatri]]er (forhøyede, kuppelformede paviljonger brukt som en element i indisk arkitektur; chhatri betyr «paraply» på norsk), som bidro til å bryte opp utseendet til den flate delen av taklinjen som ikke var dekket av kuppelen. Lutyens benyttet indiske arkitekturelementer, men brukte dem varsomt og effektivt gjennom hele palasset. Andre indiske elementer var statuer av elefanter og fonteneskulpturer av kobraer i palassets mange hager. Den britiske skulptøren [[Charles Sargeant Jagger]], kjent for sine krigsminnesmerker i Storbritannia, utformet elefantene på hjørnene av støttemurene samt [[Relieff|basrelieffer]] rundt fundamentet til Jaipursøylen.<ref name="hussey">{{Cite book|last=Hussey|first=Christopher|title=The Life of Sir Edwin Lutyens|publisher=Antique Collectors' Club|year=1953|isbn=0 907462 59 6}}</ref> Palasset hadde også gitre laget av rød sandstein, kalt [[jali]]er. Disse jaliene var inspirert av indisk design. Forsiden av palasset, på østsiden, har tolv uregelmessig fordelte søyler med [[Kapitél (arkitektur)|kapiteler]] i Delhi-ordenen. Disse kapitelene har en blanding av [[akantus]]blader og de fire hengende, indiske [[Klokke (for å lage lyd)|bjellene]]. De indiske tempelklokkene er en del av kulturen i indiske religioner som for eksempel [[hinduisme]] og [[buddhisme]]. Ideen kommer fra en [[Jainisme|jaintempel]] i [[Moodabidri]] i [[Karnataka]]. Det finnes en klokke på hvert hjørne på toppen av søylen. Det ble sagt at ettersom klokkene var tause ville ikke det britiske styret i India ta slutt. Forsiden av Rashtrapati Bhavan har ikke vinduer, bortsett fra fløyene. Lutyens la til flere små personlige detaljer, blant annet fikk han et område i hageveggene og to ventilatorvinduer i statsrommet (''stateroom'') til å se ut som brillene som han brukte. Visekongens gartnerbolig (''Viceregal Lodge'') ble hovedsakelig ferdigstilt i løpet av 1929, og (sammen med resten av New Delhi) offisielt innviet i 1931. Det er interessant å merke seg at bygningen ble ferdig i løpet av 17 år og bare 18 år senere ble India uavhengig. Etter Indias selvstendighet i 1947 fortsatte generalguvernøren, nå i seremoniell stilling, å bo der. Han ble i 1950 etterfulgt av presidenten da India ble republikk og huset ble omdøpt til «Rashtrapati Bhavan». Lutyens forklarte at kuppelen er inspirert av [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] i [[Roma]].<ref>http://www.iloveindia.com/indian-monuments/rashtrapati-bhavan.html</ref> Det er også tilstedeværelse av mogulske og europeiske koloniale arkitekturelementer. Alt i alt skiller bygget seg klart fra andre samtidige britiske, koloniale symboler. Det har 355 dekorerte rom og en gulvflate på 19 000 m². Bygningen består av 700 millioner [[teglstein]] og 3,5 millioner kubikkfot (85 000 m³) med stein, med minimalt bruk av stål.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon