Redigerer
Raphael Lemkin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Familie og oppvekst=== Raphaël Lemkin ble født i [[Bialystok]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/byen-lviv_-philippe-sands-og-skjebnens-ironi-1.15879415|tittel=Arven etter Lviv|besøksdato=2023-10-05|dato=2022-03-13|fornavn=Maren Kvamme|etternavn=Hagen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> 24. juni 1900<ref>https://www.unhcr.org/ceu/9486-lemkin-raphael.html</ref> og vokste opp på familiens gårdsbruk, Ozerisko, nær landsbyen Bezwodene i den [[Polen|polske]] del av [[Det russiske keiserdømmet]]. Landsbyen ligger noen mil utenfor [[Białystok]] og tilhører nå [[Hrodna voblasts]] i [[Belarus]] (også kjent som Hviterussland). Familien var [[Jøder|jødisk]] og snakket [[polsk]].{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=17}} Faren het Joseph og moren Bella (født Pomerantz). Under [[første verdenskrig]] gjemte Bella familiens bøker i skogen da de tyske styrkene nærmet seg. Gården ble rasert under krigshandlingene. Faren var interessert i politikk og livet i synagogen, mens moren var intellektuelt orientert og introduserte den unge Raphael for [[Friedrich Nietzsche]] og sørget for at han lærte flere språk (inkludert [[hebraisk]]) som ung. Hjemstedet lå midt i [[Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet|Det jødiske bosetningsområdet]] som strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet og der en stor del av verdens jøder bodde.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=18, 22, 28}} Han skal i alt ha lært 12 språk. På gården bodde også onkler, tanter og søskenbarn.<ref name="Lemkin2013" />{{rp|x}} Familien leide en gård og var i en utsatt posisjon fordi jøder i det russiske imperiet egentlig ikke hadde lov til å drive jordbruk. Familien betalte høy pris til jordeieren og bestakk den lokale politimannen. Livet på den relativt isolerte gården ga en viss beskyttelse mot [[pogrom]]ene i byene på den tiden, Lemkin husket selv pogromene i 1903-1906 og 1919-1921 (i 1881 hadde det vært en særlig stor bølge anitjødisk vold). Lemkin konkluderte senere med at tsarens tjenestemenn tillot pogromene fordi det avledet oppmerksomheten fra kritikk av regimet. Jødene ble beskyldt både for å være sosialister og for å være kapitalistiske utbyttere.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=20-21}} Han vokste opp i en minoritet som levde under en konstant fare for vold.<ref name="Balakian" /> Lemkin skrev i selvbiografien at interessen for temaet folkemord begynte da han var guttunge og måtte overleve antisemittisme og vold.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=17}} Lemkin beskrev en umettelig leselyst og liten interesse for gårdsdrift.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=21}} Moren var intellektuelt nysgjerrig og som ung leste Lemkin om massakrer og forfølgelse av minoriteter blant annet behandling av kristne under keiser [[Nero]], romernes ødeleggelse av [[Kartago]] og massemord på [[Hugenotter|hugenottene]]. Han noterte at over 1 millioner armenere ble drept bare fordi de var kristne og ble sjokkert da de skyldige ble sluppet fri: "Hvorfor er drap på 1 million en mindre forbrytelse enn drap på et enkelt individ" skrev han i selvbiografien.<ref name="Balakian" /> Lemkin flyttet til [[Lviv]] (Lwow, da i Polen) i 1921.<ref name=":0" /> Han studerte fra 1921 først filologi og deretter rettsvitenskap ved Jan Kazimierz-universitetet i [[Lviv]] (polsk: Lwow). Han kunne polsk, russisk, jiddisch og hebraisk samt belarusiske og ukrainske dialekter, og lærte seg tysk, fransk og italiensk (senere også engelsk) med planer om å lære [[sanskrit]] og arabisk.<ref name="Power" /> Lemkin hadde spesielle interesse og talent for språk, og skal ha vært i stand til å lese 14 ulike språk.<ref name="Sayapin" /> Lemkin hadde studieopphold i [[Heidelberg]] for å sette seg inn i tysk filosofi. I 1926 fullførte han doktorgraden i rettsvitenskap i Lviv.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=34}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon