Redigerer Raoul Wallenberg (avsnitt)

== Redningsaksjoner i Ungarn ==
{{se også|Holocaust i Ungarn}}
[[Fil:Raoul Wallenberg plaque Budapest.jpg|thumb|Minneplate i [[Budapest]]]]
19. mars 1944 okkuperte tyske styrker Ungarn og 14. mai samme år begynte ungarske myndigheter deportasjon av jøder med tog til [[konsentrasjonsleir]]en [[Auschwitz]] sør i [[Polen]]. Raoul Wallenberg hadde hørt historier i både Sverige og Palestina om hvordan jødene ble behandlet i [[Europa]].

Koloman Lauer, som var i Ungarn og hjalp jøder, ønsket at den da trettien år gamle Wallenberg skulle komme til Ungarn og hjelpe ham. Koloman mente at Wallenberg ville være til stor nytte, da han hadde reist flere ganger til Ungarn i forbindelse med arbeidet og i tillegg var intelligent, energisk og hadde et kjent navn.

8. juli 1944 reiste Wallenberg til Ungarns hovedstad Budapest med mål om å [[Holocaust i Ungarn|redde jøder fra holocaust]]. 437&nbsp;402 jøder hadde allerede blitt deportert i 148 godstog. Alle jøder på landet og i småbyene hadde blitt transportert til [[Auschwitz]], og i Ungarn fantes det nå kun jøder igjen i Budapest, hvor 230&nbsp;000 jøder fortsatt levde. De fleste hadde på dette tidspunktet gitt opp håpet om redning. Arbeidet i Budapest var delvis på oppdrag fra [[War Refugee Board]].<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-war-refugee-board|tittel=The War Refugee Board|besøksdato=2024-01-31|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>

Wallenberg, Koloman, [[Per Anger]] og mange andre delte ut såkalte ''Schutzpass'' (tysk for «beskyttelsespass») til jødene. På [[pass]]ene sto det «Svédország», som betyr Sverige på [[ungarsk]], og i midten var det [[tre kronor]]. Idéen med tre kronor i midten kom fra Wallenberg, og symbolet var ment å vekke respekt som et offisielt symbol. Det var en svært smart idé som fungerte godt. Alle jøder som fikk de «svenske» passene kunne ta bort sine jødestjerner fra jakkene. Raoul Wallenberg delte ut veldig mange ''schutzpass'', og mange jøder ble reddet.

Likevel var det veldig få, sammenlignet med hvor mange ungarske jøder som døde i konsentrasjonsleirene. En annen god idé kom fra Valdemar Langlet. Han satte opp skilt ved diverse bygninger i Budapest der det stod ting som ''Svenska [[Bibliotek]]et'' eller ''Svenska Forskninginstitutet''. I virkeligheten var disse bygningene tilfluktsrom for jøder. Wallenbergs jødiske medarbeidere bygde 30 ''Sverigehus'' i bydelen [[Pest (by)|Pest]]. Han hengte opp svenske flagg og erklærte disse bygningene for svensk [[territorium]]. I de 30 husene bodde tilsammen 15&nbsp;000 jøder. Flere andre land gjorde det samme.

En dag ble et tog med 1&nbsp;600 jøder om bord stoppet. Alle ble sendt tilbake til Budapest og reddet fra å bli deportert. [[Adolf Eichmann]], [[Schutzstaffeln|SS]]-lederen i Budapest, kunne bare vente på at deportasjonene skulle bli igangsatt igjen. Ungarns leder, [[Miklós Horthy]], uttalte den 15. oktober 1944 til [[Sovjetunionen]] at han var villig til å slutte fred, men dette ble avslått av tyskerne, og Horty ble tvunget til å gå av. Han ble erstattet av [[Ferenc Szálasi]]. Nå kunne Eichmann komme tilbake og igjen deportere jøder, men det fantes ikke lenger disponible tog, så han begynte «dødsmarsjene».

Nasjonalsosialistene tok med seg jøder og gikk den 200&nbsp;km lange veien fra Budapest til [[Østerrike]], der det fantes tog som skulle transportere jødene til konsentrasjonsleirene. På veien døde mange av sult, andre ble torturert til døde av tyskerne, [[hengning|hengte]] seg selv eller ble hengt i trær, druknet seg selv i [[Donau]] eller frøs ihjel. Raoul Wallenberg fulgte med langs veien og gav medisin, mat og «Schutzpass» til jødene. Han tok dem med pass ut av toget, og reddet på denne måten omtrent 2&nbsp;000 personer. Da jødene kom til Østerrike, gikk Wallenberg om bord på toget, delte ut pass, og slapp ut alle «nysvensker».

Ved et annet tilfelle truet SS-[[general]] [[Gerhard Schmidhuber]] med å gjennomføre en massakre i en av Budapests jødeghettoer. Da truet Wallenberg med at Schmidhuber ville bli hengt etter krigen. Bare ved å si dette, reddet Wallenberg 69&nbsp;000 jøder.

13. januar 1945, da de sovjetiske troppene nådde Budapest, var det 120&nbsp;000 igjen i Ungarn. [[17. januar]] ville Wallenberg følge med russerne til deres hovedkvarter i [[Debrecen]], øst for Budapest. Det fikk han, så han dro rundt til «Sverigehusene» og tok farvel med alle sine venner. Til doktor Ernö Petö sa Wallenberg at han ikke var helt sikker på om han ville bli russernes gjest eller fange.

Wallenberg og hans sjåfør, Vilmos Langfelder, ble arrestert av russiske [[NKVD]] (forløperen for [[KGB]]) og ble satt i [[Lubjanka]]-fengselet i [[Moskva]]. Man kjenner ikke grunnen, men russerne kan ha tatt ham for å være amerikansk [[spion]]. Etter all sannsynlighet døde han også der av [[hjerteinfarkt]] (muligens iscenesatt) den 17. juli 1947 (jf. Smoltsov-rapporten), men medfanger har opplyst at han fremdeles levde på 1950-tallet.

Raoul Wallenbergs innsats i Budapest ble skildret på filmlerretet i 1990 av [[Kjell Grede]], da filmen ''[[God aften, herr Wallenberg]]'' hadde premiere.