Redigerer Rangi og Papa (avsnitt)

== Krig i himmelen og på jorden ==
[[Fil:M45_filip.jpg|miniatyr|240x240pk|Tāne kledde Ranginui i stjerner]]
Endelig kan barna til Ranginui og Papatūanuku se lyset og bevege seg fritt for første gang. Selv om de andre gudene var enige om å skille foreldrene, blir stormguden Tāwhirimātea rasende over at foreldrene har blitt delt fra hverandre. Han takler ikke å høre gråten til foreldrene sine, eller å se tårene til Ranginui, og han lover sine søsken at fra nå av så må de håndtere sinnet hans. Han flyr av sted til Rangi hvor han fostrer sine egne barn, som inkluderer vindkastene, og en av disse blir sendt til hvert hjørne av kompasset. For å slåss mot brødrene sine, samler Tāwhirimātea en hær av barna sine - med vind og skyer av alle slag, inkludert [[hvirvelvind]]er, stormskyer, ildskyer, [[orkan]]er og tordenskyer, i tillegg til regn og tåke. Når disse vindene viser sin styrke, flyr støvet rundt og de mektige trærne til Tāne knuses under angrepet og faller i bakken, hvor de blir til mat for insektene.<ref name=":1" /><ref>Tregear, 1891. Side 54</ref><ref>Biggs, 1966. Side 448-449</ref>

Tāwhirimātea går så til angrep på havet, noe som gjør at enorme bølger hever seg og [[malstrøm]]mer oppstår. Dette gjør at havguden Tangaroa flykter i panikk. [[Punga]], en av Tangaroas sønner, har selv to sønner; [[Ikatere]] (fiskenes far) og Tū-te-wehiwehi (reptilenes far). Vettskremt av Tāwhirimāteas raseri gjemmer fiskene seg ute i sjøen og reptilene flykter til skogene. Siden dette har Tangaroa vært sinna på Tāne for at han ga asyl til sine rømte barn. Derfor gir Tāne bort kanoer, fiskekroker og fiskenett til Tūmatauengas etterkommere, slik at de kan fange Tangaroas rømlinger. Tangaroa tar så hevn ved å skyve hus, land og trær til sjøs gjennom flommer.<ref>Grey, 1971</ref>

Etter dette angriper Tāwhirimātea de to matgudene Rongo og Haumia-tiketike. Rongo og Haumia frykter Tāwhirimātea, men når han er i ferd med å angripe dem, bestemmer Papatūānuku seg for å gjemme dem vekk fra han. Hun skjuler dem så bra at Tāwhirimātea ikke klarer å finne dem noe sted. Dette gjør at Tāwhirimātea snur seg mot broren Tūmatauenga. Han bruker all sin styrke, men Tūmatauenga er motstandsdyktig, og Tāwhirimātea klarer ikke å vinne over han. Tū (eller menneskeheten) er motstandsdyktig til slutt, og gudenes vrede minsket og freden gjenoppstod.

Tū tenkte på gjerningene til Tāne når han skilte foreldrene deres, og lagde [[snare]]r for å fange fuglene, som var barna til Tāne, og disse kunne ikke lenger fly fritt. Han lagde så nett fra skogsvekstene og kastet dem ut på sjøen slik at Tangaroas barn snart lå i hauger på stranda. Han lagde [[Grev (redskap)|grever]] for å grave i jorda, hvor han fikk fanget Rongo og Haumia-tiketike som hadde gjemt seg fra Tāwhirimātea i magen til modergudinnen, og etter han kjente dem igjen på det lange håret som alltid stakk opp av bakken, dro ham dem ut og la dem i kurver slik at de kunne spises. Tūmatauenga spiser så alle sine brødre som betaling for deres feighet. Den eneste broren som Tūmatauenga ikke overvinner er Tāwhirimātea, og hans stormer angriper fortsatt menneskeheten i dag.<ref>Grey, 1971. Side 7-10</ref><ref>Biggs, 1966. Side 449</ref>

Ranginui og Papatūānuku hadde et siste barn som aldri ble født og som fortsatt lever inne i Papatūānuku. Når dette barnet sparker i magen hennes rister jorden, og det er slik man får [[jordskjelv]]. Dette barnet heter [[Rūaumoko]] og han er guden over jordskjelv og [[vulkan]]er.