Redigerer Ramon Isern (avsnitt)

== Andre medier og teknikker ==
Fra omkring 1966 arbeidet Isern mest med andre uttrykksformer enn skulptur. De tredimensjonale arbeidene hans ble nå gjerne utformet i tilknytning til arkitektur.<ref name="Christiansen"/> Han leverte fortsatt arbeider til konkurranser, og fikk i noen tilfeller oppdrag om utførelse. Et eksempel er et relieff til [[danskebåt]]en MS «Kong Olav V» i 1960–1961, et annet alterutsmykningen til Lademoen kapell.<ref>Alterutsmykningen er omtalt på s. 324 og 325 i Aamold (1998) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

Fra begynnelsen av 1960-årene arbeidet han med papircollage. I starten skar han formene direkte i farget papir, men etterhvert ble teknikken mer spontan. Han rev istedenfor å skjære, og brukte blant annet papirbiter han fant, og biter av plakater.<ref>Ljøsne, s. 346 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524004 e-bok fra bokhylla.no])</ref>
 
I 1961 inngikk Isern en avtale med tekstilbedriften [[Sellgrens Veveri|A/S Sellgren & Co]]. Utgangspunktet for produksjon i bedriften var Iserns collager, som ble overført til arbeidstegninger for knyttede ryer. Tanken var dels å vise ryer på Iserns utstillinger, dels å produsere ryesett, med oppskrift og garn, beregnet for at kjøperne selv skulle knytte ryene.<ref>Aamold (1998), s. 325 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref> Både Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Nasjonalgalleriet kjøpte ryer fra hans utstillinger.<ref>[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/?qterm=ramon+isern Foto av rye knyttet etter Iserns design. Eier: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]</ref> Isern ville gjerne nå ut til et større publikum med sin kunst, noe han oppnådde ved ryesalget.<ref name="Aamold 326">Aamold (1998), s. 326 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

Fra midten av 1970-årene arbeidet han også med [[serigrafi]]. Dette var også en kunstform som passet inn i målsettingen om å nå et større publikum. Hans første arbeider i denne teknikken, er trolig fem serigrafiske blad fra 1975, alle med motiv hentet fra collagene hans. Både gallerier og private kjøpte hans serigrafier, og han arbeidet med denne teknikken frem til sin død.<ref name="Aamold 326"/> Et av hans serigrafiske arbeider er med i Gruppe 5s samlemappe fra utstillingen i 1980.