Redigerer Raknehaugen (avsnitt)

== Griegs undersøkelse 1939–40 ==

Sommeren [[1939]] startet arkeologen [[Sigurd Grieg]] mer omfattende undersøkelser av haugen. Med et stort mannskap av arbeidsledige på [[nødsarbeid]] fikk han åpnet to brede sjakter fra sørøst og sørvest (etter aktuelle verdensbegivenheter ble de raskt hetende «Østfronten» og «Vestfronten»), foruten en del mindre sjakter i nord og øst. Det ble ikke funnet noen grav i haugen, bare noen ildsteder, kullflekker og et par trespader. Sjaktene ble gravet til bunns, og Grieg fikk avdekket viktige trekk ved konstruksjonen: 

Haugen var blitt lagt opp over et ca. seks meter høyt rundt platå. Her var det lagt opp tre tømmerlag i kjegleform med tykke lag av leire, sand og jord mellom. Opprinnelig ble det anslått at til sammen 80&nbsp;000&nbsp;m³ fyllmasse hadde gått med i byggverket. Dette har imidlertid blitt nedjustert til omtrent 26&nbsp;000&nbsp;m³. Det øverste tømmerlaget inneholdt ca. 25&nbsp;000 stokker, og mer enn 1&nbsp;000 da skog må ha blitt hugget i forbindelse med anlegget av haugen. Griegs egen teori går ut på at Raknehaugen var en [[kenotaf]] eller minnehaug over en død høvding eller stormann. Andre har foreslått at monumentet skulle være en [[tinghaug]] eller høysetehaug.