Redigerer
Rakettdrivstoff
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Flytende drivstoff == Flytende drivstoff oppbevares i to tanker. En med brennstoff og en med et [[oksidasjon]]smiddel, f.eks. [[flytende oksygen]]. Alt som brenner trenger oksygen, og ettersom romraketter ikke kan ta dette fra luften, som f.eks [[jetmotor]]er gjør, må de derfor ha med seg oksygen (eller et annet oksidasjonsmiddel) i en egen tank. Rør bringer brennstoffet og oksidasjonsmiddelet fra de to tankene til rakettmotoren, hvor det blandes, antennes og fyker ut av en åpning i rakettmotoren med stor kraft og skyver raketten fremover. Man kan regulere kraften på slike rakettmotorer, og om nødvendig slå dem av før drivstoffet er brukt opp. Mange motorer med flytende drivstoff kan slås av og på mange ganger under en ferd, helt til tankene er tomme. Det lages noen titalls forskjellige typer [[bærerakett]]er i verden for oppskyting av [[Kunstig satellitt|satellitter]] og andre romfartøy. Nesten alle benytter flytende drivstoff, og nesten alle disse igjen bruker en eller flere av følgende tre kombinasjoner av brennstoff og oksidasjonsmiddel: * [[Parafin]] og flytende [[oksygen]] * Flytende [[hydrogen]] og flytende [[oksygen]] * [[Hydrazin]] og [[nitrogentetraoksid]] Hydrogen og oksygen er [[gass]]er. For å gjøre dem flytende må de utsettes for et stort [[trykk]] eller [[Nedkjøling|kjøles ned]]. Tankene på romraketter må være lette, og kan ikke gjøres kraftige nok til å presse disse gassene til flytende form i normal [[temperatur]]. Derfor må de kjøles ned svært mye. Hydrogen må kjøles ned til minus 253 grader [[celsius]] for å bli flytende. Det gjør det vanskelig håndtere og å oppbevare i lang tid, men ettersom en oppskyting som regel bare tar noen minutter er ikke det et uoverkommelig problem. De fleste [[Kunstig satellitt|satellitter]] og noen andre romfartøy må gjøre baneendringer mange år etter oppskytingen. Til slike manøvre i rommet benyttes [[hydrazin]], som kan oppbevares i normal [[temperatur]]. Men det er mindre effektivt enn f.eks. [[hydrogen]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon