Redigerer Ragna Stang (avsnitt)

== Utdannelse og karriere ==
Etter [[examen artium]] i 1929 studerte hun [[kunsthistorie]], og foretok flere studiereiser rundt omkring i Europa. I [[1937]] tok hun [[magistergrad]]en i kunsthistorie. I 1938-1944 var hun museumslektor ved [[Norsk Folkemuseum]]. Hun ble [[Vigelandsmuseet]]s første direktør, og ledet museet fra 1947 til 1966. I årene 1940-1966 skrev en rekke bøker, mange av dem til bruk som pensumlitteratur. En bok hun utga i [[1949]] om ''[[Barokk, rokkoko og klassisme]]'' ble kritisert av [[Pola Gauguin]] for manglende dekning av [[Pieter Breugel]] og dansken [[Christoffer Wilhelm Eckersberg]].<ref>{{Cite news|title=Storhetstid i den europeiske kunsten|author=[[Pola Gauguin]]|date=8.4.1949|publisher=[[VG]]}}</ref>

Sammen med ektemannen Nic. Stang besøkte hun Italia i 1951–52, 1953 og 1957–58 for å studere [[renessansen]]. Boka til Nic. fra 1956 ble godt mottatt,<ref>{{Cite news|author=[[Johan Fredrik Michelet]]|title=Kunstens vilkår i ungrenessansens Firenze|date=17.12.1956|publisher=[[VG]]}}</ref> mens Ragnas bok tre år senere ble karaktererisert som et mesterverk innen sitt område.<ref>{{Cite news|title=Skulpturproblemer i florentinsk ungrenessanse|date=19.1.1960|author=[[Johan Fredrik Michelet]]|publisher=[[VG]]}}</ref> Arbeidet ga henne en [[doktorgrad]] i 1960 med [[Gregor Paulsson]] og [[Reidar Kjellberg]] som opponenter.

Hun ble direktør for [[Oslo kommunes kunstsamlinger]] (herunder Munchmuseet og Vigelandsmuseet) i 1966. Den andre søkeren på stillingen, [[Reidar Revold]], var førstekonservator ved [[Munchmuseet]]. Våren 1968 tilstod Revold å ha stjålet tre [[Munch]]-litografier som [[Pål Hougen]] oppdaget i en kunsthandel den 22. januar.<ref>{{Cite news|title=Formannskapet anmelder 1. konservator for tyveri|date=15.3.1968|publisher=[[VG]]}}</ref> Ordfører [[Brynjulf Bull]] fikk sjokk over somlingen,<ref>{{Cite news|title=Museumsdirektør forarget på VG. Munchmuseet privat hobby?|publisher=[[VG]]|date=28.3.1968}}</ref> etter at Thiis Stang var arg på [[NRK]] fjernsyn  fordi [[VG]] laget sensasjon av saken. I et brev av 27. januar ba hun om at Revold ikke skulle anmeldes, fordi han hadde sagt opp, var sykemeldt,  og i det hele hadde jobbet for henne i ni samfulle år,<ref>{{Cite news|title=Kommunens takk for stor innsats for Edvard Munch: Revold skulle dekkes|publisher=[[VG]]}}</ref> men så viste det seg at besøket til museet i etterkant økte med godt over ti prosent.<ref>{{Cite news|title=Sterk økning i besøket ved Munchmuseet|date=30.4.1968|publisher=[[VG]]}}</ref> Revold døde i 1971. Ragna Stang Thiis hadde da vært sykemeldt en periode, og søkte avskjed som direktør i 1971. [[Pål Hougen]] etterfulgte henne i direktørstolen. Thiis Stang gikk over i en forskerstilling ved museet, og utga en bok om Munch i [[1977]].<ref>{{Cite news|title=Ny direktør ved kunstsamlingene?|date=19.4.1971|publisher=[[VG]]}}</ref>

På vei fra [[Nairobi]] til [[Mombasa]] omkom hun i en bilkollisjon, der også datteren Nina Thiis Stang (1944–78),<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/137251 Info om familiegrav] hos gravferdsetaten i Oslo.</ref> som hadde jobbet for [[NORAD]] og [[Fredskorpset]] siden 1967, omkom.