Redigerer RMS «Titanic» (avsnitt)

== Jomfruturen og forliset ==
{{Utdypende|RMS «Titanic»s forlis}}
{{Dablink|<small>Artikkelens [[tid]]spunkt er skrevet i [[tidssone]]n som skipet befant seg i. For de fleste tidspunktene er sonen [[GMT -3]] og de fleste klokkeslettene er derfor fem timer bak norsk [[sommertid]].</small>}}
[[Fil:RMS Titanic 3.jpg|miniatyr|RMS Titanic]]
[[Fil:Titanic-lifeboat.gif|thumb|left|''[[Livbåt]] med overlevende fra «Titanic» fotografert av en passasjer på «Carpathia», skipet som mottok [[nødsignal]]et fra havaristen og kom til unnsetning.'']]
[[Fil:Titanic Eisberg.jpg|thumb|left|''Fotografi av et isfjell som antas å være det som senket «Titanic». Fotografiet ble tatt bare fem dager etter katastrofen. Isfjellet hadde røde merker og inneholdt vrakgods.'']]
[[Fil:TitanicRoute.svg|thumb|400px|''Ruten for jomfruturen. Der «Titanic» forliste er merket med «x».'']]
«Titanic» forlot Southampton kl. 12 den 10. april og satte kurs for [[Cherbourg]] i [[Frankrike]] og deretter Queenstown (nå [[Cobh]]) i Irland for å slippe av og på passasjerer. Deretter satte den over [[Atlanterhavet|Atlanteren]] med kurs for [[New York]] – med 1 316 passasjerer (mange av dem verftsarbeidere og teknikere fra verftet) og et mannskap på 885. Planen var at «Titanic» skulle ankomme New York syv dager senere.

[[Sjøkaptein|Kaptein]] på seilingen var den erfarne [[Edward J. Smith]]. Også ombord på seilingen var skipets konstruktør [[Thomas Andrews]] og direktør for White Star Line [[J. Bruce Ismay]].

Ombord var også 31 norske statsborgere. 28 av disse var på tredjeklassedekket, [[Arne Fahlstrøm]] var passasjer på andreklasse og familien [[Helene_Ragnhild_Østby|Østby]] på førsteklasse. I alt omkom 20 nordmenn under forliset.

«Titanic» fikk en rekke advarsler om [[isfjell]] og tok hensyn til dette ved å sette kursen om lag 20 km lenger sørover enn planlagt. Imidlertid ble ikke farten på skipet satt ned. Klokken 23.40 på posisjon {{Koord|41|46|N|50|14|W|scale:10000000}} den [[14. april]] [[1912]] fikk utkikksmannen [[Frederick Fleet]] øye på et stort isfjell rett forut og advarte førstestyrmann [[William McMaster Murdoch]] på brua, som beordret skipet til å legge roret hardt mot [[styrbord]], (Dette skulle svinge skipet mot babord - med datidens styresystem) og reversere propellene for å styre unna. Dette var ikke tilstrekkelig, og skipet traff isfjellet på [[styrbord]] side og rev opp en revne under vannlinjen som gikk langs fem av de vanntette rommene i skroget. Dette førte til at vann strømmet inn i fem av de vanntette avdelingene, ett rom mer enn det skipet kunne tåle for å holde seg flytende. Etter hvert som skipet sank flommet vann over de vanntette skottene og inn i neste kammer, fordi skottene ikke gikk helt opp til hoveddekket.

Resultatet ble at skipet sank til slutt, klokken 0220. Det er lansert et vell av forskjellige teorier vedrørende flengen i skroget, noen hevder det kun finnes små rifter, andre mener det finnes større flenger. Det er bevist via sonarskanning av baugen at «Titanic» fikk en rekke små rifter hvor kjelerom nr 6 også ble åpnet opp.{{Tr|når og av hvem da?}} Årsaken til at flengene kunne oppstå er også omdiskutert: dårlig kvalitet på naglene har blitt lansert som en teori, for svakt stål er en annen; Det er imidlertid klart at skipet tok inn mer vann enn det kunne tåle.

Det ble tidlig klart at skadene var alvorlige nok til å senke skipet, og [[livbåt]]ene ble gjort klare for evakuering av skipet. Siden reglementet omkring livbåtkapasitet på den tiden bare tok hensyn til skipets vekt og ikke antall personer ombord, hadde ikke «Titanic» nok livbåter til alle ombord, på tross av at Titanics livbåter oversteg det påkrevede antall. Ikke alle de livbåtene som var tilgjengelige ble fylt opp, for eksempel ble den første livbåten med plass til 65 personer satt på vannet med kun 28 personer ombord. En annen livbåt beregnet for 40 personer som ble sjøsatt med bare 12.

Låringen av livbåtene gikk med sneglefart. Folk vegret seg for å forlate det (for øyeblikket) trygge skipet – «Titanic» var markedsført som «skipet som praktisk talt ikke kan synke»<ref>Se denne lenken fra norsk «Titanic»-brosjyre: http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.4093083</ref>, og folk på dekk merket lite til skadene den første tiden. Det gikk tre kvarter etter at skipet traff isfjellet før den første livbåten ble låret. Da mannskapet begynte å låre livbåtene helt akterut begynte folk å innse at skipet faktisk sank. Det ble mye oppstyr og bråk rundt livbåtene. Offiserene måtte avfyre skudd i luften for å holde menn unna{{Trenger referanse}}, frivillige passasjerer og mannskap hjalp til med å holde dem unna. Imens hadde musikerne fra «Titanic»s orkester (som hadde spilt i salongen litt tidligere) flyttet seg ut på dekk, der spilte de helt til båtdekket ble oversvømt.

Nødsignaler var blitt utsendt fra «Titanic» kort tid etter at det ble klart at skipet sank. Et skip ble visuelt observert i natten, men dette skipet oppfattet ikke nødsignalene, som ble gitt i form av [[nødrakett]]er og [[CQD]]/[[SOS]]-morsekode. Klokken 01:45 ble den siste raketten avfyrt.

Omtrent kl. 02.10 brøt propellene vannflaten og den fremste skorsteinen falt av. Skipet reiste seg til en 23-graders vinkel, folk nærmest «akte» nedover skipsdørken. Kort tid etter brakk «Titanic» i to på grunn av spenningene i skroget – akterenden hang nå langt over vannflaten, mens forskipet var fylt av vann og lå under sjøen. «Titanic» brakk mellom andre og tredje skorstein. Akterenden som var igjen reiste seg nesten loddrett opp. Det ble stående og «duppe» litt i vannet før den så begynte å gå ned – «som en heis», som overlevende sjefskokk Charles Joughin sa. Titanics akterende sank kl. 02.20.

Det var en brann i skott nummer 6 før skipet forlot land, men den ble slukket fort, mange tror dette bidro til at skipet sank, Robert Ballard sa dette under en konferanse etter de fant skipet for første gang.

1 512 (noen kilder hevder 1 356) passasjerer og besetningsmedlemmer omkom – de fleste på grunn av det kalde vannet. 705 overlevde. Blant de overlevende var det dessuten to hunder. Både kapteinen og skipsbyggeren Andrews omkom, mens direktør Ismay ble reddet. 
[[Fil:RMS Titanic boat deck plan.svg|miniatyr]]
De overlevende ble plukket opp av Cunard-skipet [[RMS «Carpathia»|«Carpathia»]], som hadde hørt nødsignalene over radio og gått mot havaristen straks meldingen ble mottatt. De overlevnde ble brakt til New York. 328 omkomne ble funnet, de fleste av dem ble begravd i [[Halifax (Nova Scotia)|Halifax]] på [[Nova Scotia]].

[[Fil:En_size_titanic.svg|thumb|''Størrelsen på «Titanic» sammenlignet med f.v. en person, en moderne personbil, en buss og våre dagers største passasjerfly, [[Airbus A380]].'']]
[[Fil:Titanicboat6.gif|thumb|''En av livbåtene med overlevende fra «Titanic»s forlis.'']]