Redigerer Rügen (avsnitt)

== Historie ==
Det er [[dysse]]graver fra [[steinalderen]] mange steder på Rügen, og ved inngangen til vår tidsalder regner man med at stammen [[rugiere]] bebodde området på øya og fastlandet. I [[folkevandringstiden]] kan denne stammen ha grunnlagt et kongedømme lengre sør, i dagens [[Ungarn]]. En annen folkegruppe, [[ranere]], grunnla et rike på [[600-tallet]] med befestede borger og en sterk flåte, og hersket her til [[1168]]. De tilba guden [[Svantevit]], og grunnla religiøse helligdommer med regional, vestslavisk betydning. [[Valdemar I av Danmark]] ødela under et korstog helligdommene og la under seg Rügen i 1168, anført av hærfører og biskop [[Absalon]] av Roskilde og Lund som kristnet ranerne. Den danske [[Fyrstedømmet Rügen]] grunnla det første [[kloster]]et i [[Bergen auf Rügen|Bergen]] i [[1193]], og [[Tyskland|tyske]] innvandrere ble snart den dominerende befolkningsgruppen til fortrengsel for de opprinnelige, slaviske gruppene. [[Stralsund]] ble grunnlagt i [[1234]], og kirkens og byenes makt økte raskt.

Etter den siste slaver-vasallen, Wislaw III av Rügens død i [[1325]] kom Rügen en stund under [[Hertugdømmet Pommern]]. Øya tilhørte [[Sverige]] som en del av [[Svensk Pommern]] mellom [[1648]] og [[1815]], som resultat av svenskenes seier under [[tredveårskrigen]]. I korte perioder på maksimalt et år mistet svenskene tre ganger makten over Rügen til tyske kurfyrster eller Danmark. En lengre okkupasjon stod [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] for i årene [[1807]]&ndash;[[1813|13]]. Ved [[Kielfreden]] 1814 ble øya dansk, men endelig underlagt [[Kongedømmet Preussen]] etter [[Wienkongressen]] i 1815.

Rügen er kjent som et mye besøkt ferie- og badeområde. Under [[andre verdenskrig]] var det et yndet feriemål for samfunnstoppene, også norske nazistiske ledere og forfattere. Fra [[1936]] ble det enorme ferieanlegget [[Prora]] bygget ut mellom Sassnitz og Binz, men det ble aldri tatt i bruk før krigen satte en stopper for ferdigstillelsen. Under [[DDR]] ble de mange ferieanleggene nasjonalisert under [[Aktion Rose]] den 10. februar [[1953]], det antas at nasjonaliseringsaksjonen skyldtes et besøk [[Walter Ulbricht]] avla på Rügen.