Redigerer Røyken kirke (avsnitt)

=== «Røykens kirke i Myrahvarf»===
Røyken kirke ligger høyt og fritt til på gården Solberg (som tidligere var prestegård), på en bakketopp nord for elva Skithegga, ca. 136 moh.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS96655@22019=on|tittel=O. Rygh: Norske Gaardnavne|besøksdato=2021-02-02|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> Kirken ligger rett ved et gammel veifar som går tvers over hele Røyken, mellom Gullaug i Lier og Slemmestad ved Oslofjorden (som nå blir kalt "[[Oldtidsvegen i Røyken|Oldtidsveien]]").<ref>{{Kilde www|url=https://www.oldtidsveien.no/nb-no/|tittel=Oldtidsveien|besøksdato=2021-02-06|språk=nb-no|verk=Oldtidsveien}}</ref>

Sogneprest [[Christian Holst (prest)|Christian Holst]] skreiv i 1801 i kallsboka at kirken var via til [[Erkeengelen Mikael|St. Mikael]], og denne opplysninga ble gjengitt av antikvar [[Nicolay Nicolaysen|Nicolaysen]] i boka ''Norske Fornlevninger'' i 1862.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015013008154|tittel=Norske fornlevninger|forfatter=Nicolaysen, N. (Nicolay)|forlag=Foreningen til Norske fortidsminnesmerkes bevaring|side=|utgivelsesår=1862}}</ref> Det finnes imidlertid ingen kilder fra middelalderen som kan bekrefte dette. Det er mulig at Holst fikk opplysninga fra sognepresten i [[Hurum]], [[Andreas Mørch]], som arbeida med å skrive av [[biskop Eysteins jordebok]]. Mørch kan ha blanda sammen enkelte opplysninger i teksten. [[Tranby kirke]] i Lier, som nevnes noen få sider før Røyken kirke, var nemlig uttrykkelig via til St. Mikael.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3d975a60c5e55c8a09d66080df53f321?index=4|tittel=Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1 - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-02|verk=www.nb.no}}</ref>

Det finnes heller ingen kilder som sier at kirken er bygd i 1229. Denne påstanden kommer fra Anders Killingstads bygdebok (1928), der han oppgir "Prof. Rygh" som kilde.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061006006|tittel=Røyken bygd før og nu|forfatter=Killingstad, A.|forlag=Røyken|side=|utgivelsesår=1928}}</ref> Dette henviser trolig til bokverket ''[[Norske Gaardnavne]]'' (1909), der etymologien til navnet "Røyken" forsøkes forklart.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011512004|tittel=Norske Gaardnavne|forfatter=Rygh, O. (Oluf)|forlag=Fabritius|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1909}}</ref> Hvor [[Oluf Rygh]] skal ha fått årstallet 1229 fra er ukjent, og han oppgir ingen skriftlig kilde som nevner navnet "Røyken" fra det året.

I skriftet "Røyken kirke 750 år" gjengir forfatterne at "et gammelt skrift skal vise til at det har vært en biskoppelig (sic) messe i "Reykina kierche" i 1229".<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091507069?page=5|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-09|verk=www.nb.no}}</ref> Det oppgis ingen kilde. Skrivemåten tyder imidlertid på at opplysninga kommer fra en gammelnorsk tekst som er oversatt i dansketida, ettersom navneformen "Reykina" er [[dativ]]sformen av navnet "Røyken", og som sådan bør stamme fra tida før dativsbruken opphørte, mens skrivemåten "kierche" er dansk. Sjøl om det faktisk har eksistert en kilde som omtaler ei messe feira av en biskop i Røyken i 1229, innebærer imidlertid ikke det at kirken ble bygd det året. Biskoper har feira messer med jevne mellomrom i Røyken gjennom hele middelalderen, når de var på [[Bispevisitas|visitasreise]] i bispedømmet.

Det eldste kjente navnet på bygda som nå kalles Røyken var "Myrahvarf". Både dette navnet og navnet "Røyken" er tidligst kjent nevnt i et gavebrev til [[Hovedøya kloster]] i 1260.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=982&s=n&str=|tittel=Regesta Norvegica|besøksdato=2021-02-02|forfattere=|dato=|verk=www.dokpro.uio.no|forlag=|sitat=Gavebrev for Hovedøya kloster: Klostret får ødegården Sulffuerud i Myrahuarffue i Røyken sogn, 1/2 mb (og 1 setting?) i Asteskoug i samme sogn, og 3 øb i Bjørkås i Asker sogn i Skogens herridt [Asker].}}</ref> Brevets innhold er bare kjent fra ei avskrift fra 1600-tallet i det såkalte[[Akershusregisteret]]. Brevet stadfesta at klosteret fikk eiendomsparter i to gårder "i Myravhvarf i Røyken sogn". Dette er altså også den eldste kilden som nevner Røyken kirkesogn.

Det kan virke som om "Røyken" fra begynnelsen av var navnet på området rundt kirken. Navnet "Røyken" ("Hraukvín") har trolig opprinnelig vært et gårdsnavn, i likhet med andre urnordiske navn med suffikset -vín. Ordet "hraukr" betyr "kjegleforma dynge/haug" (betydninga lever videre i det moderne ordet "ruke", som i "kuruke"), og suffikset "-vín" betyr eng/slette.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6b4fd7948f1f2f4d540e10b9cdf01c77?page=357&searchText=norske%20gaardnavne%20buskeruds|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-02|verk=www.nb.no}}</ref> Etter hvert gikk navnet "Myrahvarf" ut av bruk, og sognenavnet Røyken gikk over til å bli brukt som navn på hele bygda. Den yngste kilden som bruker navnet "Myrahvarf" er datert 1462.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=861&s=n&str=|tittel=Diplomatarium Norvegicum|besøksdato=2021-02-06|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref>