Redigerer Røros kirke (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Kjerkgata sett nedenfra 1869 Foto Elen Schomragh.jpg|thumb|Kjerkgata på Røros i 1869.]]
[[File:Sohlberg-Etter snestorm. Lillegaten Røros.jpg|thumb|[[Harald Sohlberg]]: «Efter Snestorm, Lillegaten Røros»]]
Omkring 1740 var forfallet i den første kirken på stedet tydelig og biskop Hagerup skrev at den var begynt å falle ned på sørsiden. Biskop Gunnerius noterte i 1772 at kirken sto «meget på Fald» og innbyggerne planla å reise en ny og større. I 1774 begynte innbyggerne å spare penger til ny kirke. Det var debatt om kirken skulle være av stein eller mur. Direktør [[Peder Hiort]] sørget for at det ble en bygning i mur («Kampesten»).<ref name=Guldal/>

Det er usikkert hvem som egentlig var arkitekt for kirken. Bygget ble trolig oppført etter tegning av byggmester Naumann, og Peder Ellingsen skal også ha laget to modeller mens diskusjonen om materialvalg pågikk. Ingen av de originale bygningstegningene er bevart, mens en tremodell er bevart.<ref name=Pedersen>Pedersen, Svein Henrik: ''Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker.'' Hovedoppgave, Universitetet i Trondheim, 1992.</ref> Peder Hiort var selv utdannet teolog og faren hadde innvandret fra Slesvig.<ref name=Guldal/> Murmester Peter Leonard Neumann er nevnt som arkitekt, men det er uklart om han detaljformet bygget. Byggherre var Peder Hiort og han antas å ha hatt avgjørende innflytelse på utformingen av bygget. Det gjelder trolig også Ellingsen og [[Svend Aspaas]]. [[Kongsberg kirke]] var et klart forbilde,<ref name=NIKU/> men uten Kongsbergkirkens dekorative rikdom.<ref name=Fett/> Hosar tror at Røros kirke i likhet med de andre åttekantkirkene hadde utspring i nederlandsk kirkearkitektur, men veien fra Nederland til Røros var lang.<ref name=Hosar1992/>

Overstiger Henning Floer ledet byggearbeidet, Phillip Mohr ledet murarbeidet. Peder Ellingsen og Svend Aspaas sto for trearbeid og innredning. Mohr ble underveis erstattet av Aspaas som fullførte bygget (blant annet tårnet) og skal ha utført et glimrende arbeid til Hiorths tilfredshet. Planering og fundament var klart høsten 1779. Murene ble laget av skifer trolig fra Sundlien eller Gammelvoll-lien med kalk som bindemiddel, og kalk ble hentet fra et brudd ved [[Tolga]]. Etterhvert som murene ble høyere sørget overstiger Floer for å anlegge broer fra terrassene bak kirken slik at steinlassene kunne kjøres rett ut på muren. Kirken kostet i alt 23.000 riksdaler, av dette var 40 riksdaler påskjønnelse til Aspaas, 140 til Peder Ellingsen og 100 til Floer - dette var utenom den faste lønnen ved verket.<ref name=Guldal/> Det skal ha gått med 10.500 lass stein samt kalk og sand.<ref>{{Kilde bok|tittel = Bergstaden|etternavn = Kvikne|fornavn = Olav|utgiver = Aschehoug|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/48b4af0421e341d7c573a7349abd5a1f?index=7#45}}</ref>

Det er usikkert hvem som sto for utforming av bygget. Murmester Peter Leonard Neumann, direktør [[Peder Hiorth]] og byggmester Peder Ellingsen medvirket på ulike måter. Blant de som var med i arbeidsstokken finner man blant annet Svend Aspaas som arbeidsformann.<ref name=BergstadenPersoner>[http://www.bergstaden.org/no/roros-kirke/kirka-pa-roros/personer-og-ansatte Røros kirke/Personer og ansatte] fra Bergstaden.org</ref>

[[Røros Kobberverk]] bekostet kirken, og verkets merke, [[kobber]]symbolet over bergjern og feisel, ble satt på tre av sidene på tårnveggen. Gruveredskapene er lagt feil - skaftet til [[hammer]]en ([[bergjern]]et) peker mot venstre, mens en [[bergmann]] normalt ville holdt dette i høyre hånd og [[feisel]]en i venstre (hammeren slås på feiselen). Kirken tilhørte kobberverkets «partisipanter» til 1865.<ref>{{Kilde bok|tittel = Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 3: Røros Kobberverks historie|etternavn = Øisang|fornavn = Ole|utgiver = Rørosbokkomiteen, kommisjon hos Globus-forlaget|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = Røros|sider = |kapittel = }}</ref> Kirken har gallerier med lukkede sitteplasser ([[pulpitur]]er) skjermet gardin mot resten kirkerommet. Galleriene går ikke helt rundt, men er oppdelt i sidegalleri og galleri bak i kirken.<ref name=Hosar1992/>

Kirken ble i 1865 overført fra kobberverket til Røros kommune.<ref>{{Kilde bok|tittel = Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 5 : Røros Kobberverks historie|etternavn = Øisang|fornavn = Ole|utgiver = Rørosbokkomiteen, kommisjon hos Globus-forlaget|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = Røros|sider = |kapittel = }}</ref>

===Restaurering===
[[File:Solbergs plass - Kjerkgata (9216498316).jpg|thumb|Foto [[Anders Beer Wilse]] omkring 1900]]
I 1904 ble bygget pusset opp utvendig blant annet ved at kalkpussen ble erstattet av sementbasert puss. Malingen på [[Kvadersten|kvaderne]] ble da fjernet. I 1963 ble fasaden delvis tilbakeført.<ref name="NIKU" />

Kirken var stengt i perioden september 2008 - desember 2010 pga. omfattende restaureringsarbeider, og ble gjenåpnet med festgudstjeneste 12. desember 2011. Et nytt orgel fra orgelbygger Ryde og Berg ble første gang brukt juleaften 2012,<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nesvold, Nils Kåre|tittel=Innviet nyorgelet|publikasjon=Arbeidets Rett|dato=2012-12-24|utgivelsesår=2012|url=http://www.retten.no/lokale_nyheter/article6411264.ece|besøksdato=2014-04-01}}</ref>  og offisielt innviet 5. januar 2013.