Redigerer Røros Kobberverk (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Christianus Sextus.jpg|thumb|Restene etter vaskeverket på Christianus Sextus-gruven{{foto|Tommy Gildseth}}]]
Røros Kobberverk startet i en tid hvor aktiviteten i bergverksindustrien var høy. [[Tredveårskrigen|De utallige krigene]] som herjet kontinentet gjorde at edle metaller måtte skaffes til veie for å finansiere disse. [[Christian IV]] sendte ut et skrift våren 1644 der han lovet belønning til de som fant forekomster av metaller, men også harde straffer til de som ikke meldte fra. Det besynderlige for Røros sitt vedkommende, var at det var denne sommeren/høsten at forekomstene ble kjent for offentligheten. Faktum er at det i militære dokumenter fra 1632 nevnes et kompani soldater i [[Herjedalen]] (som da var norsk) som blir oppfordret å søke jobb ved de «rørosiske gruber» etter endt tjeneste. Men den offisielle starten skjer ved [[Muting|Mutingsbrevet]] fra [[28. august]] [[1644]].

På 1630-tallet var et av de største funn av kobber i Norge gjort i bygden [[Kvikne]] i [[Tynset kommune]], ikke så langt fra [[Røros]]fjellene. Dette ga grunnlag for [[Kvikne kobberverk]], som ble et av landets største [[bergverk]] på 1600-tallet. De første personer som er omtalt ved verket på Røros, kom nettopp fra Kvikne, blant andre den første direktøren, [[Lorents Lossius]]. Han fikk med seg sin svigerfar, presten i [[Meldal]]en [[Anders Olsen Bruse]], og sognepresten på Tynset [[Hans Lauritzen]], og startet det første partisipantskapet med ansvar for driften av Røros Verk. 

Den første tiden gikk det dårlig. Det var dårlige forekomster i gruven som var i drift. Denne bar forøvrig navnet «Freyes Glück», i dag Lossiusgruva i Rauhåmmåren. Ifølge Peder Hiort skal gruven bare ha vært i drift i noen måneder, men det sår man i dag tvil om. Starten kom for alvor ved funnet av Storwartz-feltet, og gruven som i dag er kjent som Gamle Storwartz, «Auf die Fortuna». Denne ga stort nok utbytte til at selskapet var mer eller mindre sikret.

Olavsgruva var verkets nest siste gruve og ble drevet i perioden 1936 til 1972. Olavsgruva er den eneste Rørosgruven som fortsatt er mulig å besøke ved guidet omvisning. [[Johan Falkberget]] har beskrevet livet i gruvene og i Røros i sine romaner. Falkberget begynte å arbeide ved Kongens gruve da han var 9 år gammel.<ref name=Lillegaard/>

Ingen annen norsk bedrift bidro så mye til de kongelig inntekter som Røros. Gruvene ble regnet blant de rikeste i Europa. I årene 1644 til 1814 var produksjonen på {{formatnum:45000}} tonn kobber med en bruttoverdi på 22 millioner riksdaler, av dette gikk 6,7 millioner riksdaler til eierne og 5 millioner til staten.<ref name=Lillegaard/>

=== Privilegieområdet Circumferensen ===
I 1646 skrev kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] ut et privilegiebrev til Røros Kobberverk som ga dem enerett på mineraler, skog og vassdrag innenfor et område avgrenset av en sirkel med radius på fire gamle [[Rast|norske mil]] (45,2 km) med senter i funngruven Gamle Storwartz. Dette privilegieområdet ble benevnt ''Circumferensen''. I dette området kunne bøndene bli pålagt, «mot enkel betaling», å selge sine produkter og varer til kobberverket og utføre transportarbeid for kobberverket. Privilegiene til kobberverket betydde også inntekt for bøndene i distriktet. I hele regionen, også utenfor Circumferensen, hadde gårdene inntekter fra både transportarbeid og kull- og vedproduksjon til kobberverket.

===Nedleggelse===
Styret i Røros Kobberverk A/S vedtok 30. september 1977 å legge ned driften. Den var da Norges eldste bedrift med 333 års drift og hadde 67 ansatte. Kobberprisen var sterkt fallende og kostnadene stigende.<ref name=Lillegaard>{{Kilde bok|tittel = Vårt eldste bergverk konkurs|etternavn = Lillegaard|fornavn = Leif B.|utgiver = Faktum forlag|år = 1968|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 388|kapittel = |verk = Norwegian Pictorial Review}}</ref>

[[Fil:Anville Femund 1758.png|miniatyr|Utsnitt av [[Anville]]s [[Norden]]kart som angir Femund som grensevann mellom Norge og Sverige.]]
[[Fil:Gain of Femundsmarka 1751.jpg|thumb|Området som tilfalt Norge etter grenseavtalen i 1751]]