Redigerer Rør gård (avsnitt)

== Historie ==
Rør er omtalt i [[Håkon Herdebrei|Haakon Hærdebreds saga]] og flere steder i Kongesagaene. Gården var jarlesete for jarl Sigurd Hallvardsson<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://nbl.snl.no/Sigurd_Hallvardsson_På_Røyr |tittel = Sigurd Hallvardsson på Røyr |besøksdato = 2014-07-01 |forfatter = |forfatter_url = |format = |verk = Norsk biografisk leksikon |utgiver = |doi =  |arkiv_url = |arkivdato = 2014-07-01 |sitat = }}</ref> (el Håvardson) som falt i [[Slaget på Re 1163|slaget på Re i Ramnes i 1163]].  Sigurd jarl var ifølge sagaen sønn til en høvding på Rør, Hallvard Hauldr. Sammen med andre høvdinger og venner til kongene Øystein og Sigurd, deltok Sigurd fra Rør i kampene mot den tredje kongen, Inge Krokrygg. Både kong Sigurd og Kong Øystein ble drept. Sønnen til Kong Sigurd, Håkon fikk deretter kongsnavn og ble tatt til høvding over hærflokken. Han ble kalt Håkon Herdebrei.  Håkon Herdebrei og Sigurd fra Rør drepte kong Inge, i tillegg til flere av kong Inges høvdinger. I 1161 dro Håkon til Nidaros. Der holdt han ting og ble tatt til konge over hele landet. Han ga da Sigurd fra Rør jarlenavn. Det skulle til enhver tid bare være en jarl i landet. Jarlen sverget troskap til kongen med en spesiell ed. Jarletittelen ble gitt til sønner eller brødre av kongen, eller til nært inngifte menn i kongefamilien. Det antas at Sigurd jarl hadde nær tilknytning til kongeætten. Sigurd jarl hadde et sverd som het Bastard. Ifølge sagaen sa Sigurd før han ble drept i slaget på Re: «Det vet Gud at jeg heller ville nå Erling Skakke med et eneste hogg av Bastard, enn å få mye gull.» 

Senere var Rør embetsgård fra 1500-tallet til 1797, da lagmannsembetet ble opphevet. Den siste lagmannen på Rør gård var kammerråd [[Johan Friedrich Schwabe]]. Hovedbygningen ble bygget i 1792, på bestilling fra kammerråd Schwabe, og har i dag Norges eneste bevarte tingstue. Prins [[Christian August]] av Augustenborg skal angivelig ha overnattet i rommet som den dag i dag blir kalt «Prinsekammerset».