Redigerer Rød kjempe (avsnitt)

== Middels tunge stjerner (0,4 - 9 ''M''<sub>☉</sub>) ==
I middels tunge stjerner som [[solen]] skjer forbrenningen ved at [[hydrogen]] fusjonerer til [[helium]] i en [[Proton-protonkjeden|proton-proton-reaksjon]]. Gravitasjonen får stjernen til å dra seg sammen og gjør at trykket og temperaturen i kjernen øker så mye at [[proton]]er smelter sammen til helium. Stjernen lyser så med nesten konstant styrke i mange milliarder år. I løpet av denne perioden akkumuleres det tyngre heliumet, restproduktet fra hydrogenfusjonen, i stjernens sentrum. Temperaturen i stjernens kjerne øker ettersom mengden av helium i kjernen øker. Når temperaturen overstiger {{formatnum:17000000}}&nbsp;K vil den noe raskere [[CNO-syklusen]] bli dominerende og øke hastigheten på forbrenningen.

Når 10 % av hydrogenet i stjernen har fusjonert til helium blir gravitasjonen sterkere enn energiutstrålingen. I stjerner mindre enn 2,4&nbsp; ''M''<sub>☉</sub> ([[solmasse]]r) kollapser kjernen til den har inntatt en [[Degenerert materie|degenerert]] tilstand. Når temperaturen i kjernen har økt til {{formatnum:100000000}}&nbsp;K fusjonerer heliumatomene til [[karbon]], og i tunge stjerner også til [[oksygen]] og [[neon]] i [[trippel-alfaprosess]]en. Heliumfusjonen starter samtidig i hele den degenererte kjernen og gir i noen sekunder opphav til et enormt energiutbrudd som kalles [[heliumflash]]. Stjernens energiproduksjon øker med en faktor på {{formatnum:1000}} og endrer nå form. Den økte energiproduksjonen får de ytre delene til å ekspandere til stjernen har økt 200 ganger i størrelse og danner en rød kjempe.

I stjernens indre foregår det nå en sjiktet forbrenning. I den ytre delen av kjernen foregår det en fusjon fra hydrogen til helium. Restproduktet helium synker til et sjikt under hydrogensjiktet hvor det fusjonerer til karbon, oksygen og neon som akkumuleres i stjernens sentrum. Til tross for at energiproduksjonen øker vil stjernens overflatetemperatur avta på grunn av den økte størrelsen. Stjernen forflytter seg til høyre i [[Hertzsprung-Russell-diagram|HR-diagrammet]] til [[spektralklasse]] K og M. Den røde kjempen vil miste størstedelen av hydrogenatmosfæren, ca. 40 % av massen, i kraftige masseutbrudd. Når kjempen til slutt har forbrent alt helium blåser den bort den siste delen av hydrogenatmosfæren og slokner. Tilbake etter den røde kjempen blir en ekspanderende gassky, en [[planetarisk tåke]], med en [[hvit dverg]] på størrelse med en [[planet]] i sentrum. Dvergstjernen avkjøles sakte siden den ikke har noen energiproduksjon og blir til slutt en [[sort dverg]].