Redigerer
Pyramidespill
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Varianter == Rene pyramidespill har ingen varer, tjenester, aksjer eller andre ytelser involvert. I slike konsepter flytter bare pengene hender oppover i pyramiden. De aller fleste land har lovgiving som forbyr pyramidespill, og det har medført at de rene pyramidespillene er lite utbredt, og de fleste pyramidespill er forkledd som annen regulær forretning. === Lykkekjeder === [[Fil:Chain Letter.jpg|thumb|Pyramidespill i form av kjedebrev|200px]] De første pyramidespillene var lykkekjeder eller [[kjedebrev]], distribuert med 5–10 navn og adresser.<ref name=griskhet>[https://www.aftenposten.no/norge/i/21KLr/pyramidespill-griskhetens-grense Pyramidespill: Griskhetens grense] Aftenposten</ref> Mottakeren ble bedt om å sende en liten sum penger, for eksempel 10 kroner, til den første personen på listen. Deretter ble han bedt om å stryke den første personen på listen, flytte de andre ett hakk opp, og legge seg selv til nederst. Så skulle han videredistribuere kopier av kjedebrevet med den nye navnelisten. Denne prosedyren skulle forhåpentlig ende med at brevet ble distribuert i så mange ledd at han selv havnet øverst og fikk inn penger fra andre. I noen tilfeller inkluderes også de klassiske truslene om at det vil medføre ulykke å ikke videresende kjedebrevet.<ref>[http://www.consumeraffairs.govt.nz/scams/scam-types/pyramis-selling-and-chain-letters Pyramid selling and chain letters] {{Wayback|url=http://www.consumeraffairs.govt.nz/scams/scam-types/pyramis-selling-and-chain-letters |date=20140714213128 }} Ministry of Consumer Affairs, New Zealand</ref> Det har også forekommet varianter der pengebeløpet er blitt byttet ut med produkter.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/norsk/artikkel.php?artid=4341051 - RBK-kjendiser i spritpyramide] VG</ref> Denne typen pyramidespill er mer eller mindre borte, men enkelte unntak finnes fortsatt, blant dem [[Golden Circle]]. === Ponzi-svindel === [[Fil:Charles Ponzi.jpg|thumb|Charles Ponzi]] {{utdypende|Ponzi-svindel}} En variant av pyramidespill som både har eksistert lenge og som fortsatt er meget utbredt er [[Ponzi-svindel]]en. Denne varianten er oppkalt etter [[Charles Ponzi]] som drev en slik svindel i [[Boston]] i 1920. Millioner av dollar gikk tapt og det ble innført strengere regler i [[USA]] om denne typen selskaper. Prinsippet for en Ponzi-svindel er at investorer lokkes med stor [[avkastning]] på investeringer, og utbetalinger av gevinst til medlemmer finansieres ved hjelp av innskudd fra nye medlemmer. Dermed vil dette fungere så lenge investorene har tillit til selskapet, men straks mange prøver å ta ut sine penger vil pyramiden kollapse. Mens en Ponzi-svindel i utgangspunktet ikke er et pyramidespill er svært mange av konseptene rigget slik at de belønner verving av nye investorer, noe som tilfører den samme pyramideeffekten som man ser i regulære pyramidespill. === Multi-level marketing === {{sitat|Desinformasjon er nøkkelen for å få pyramidevirksomheten til å fungere.|Spesialetterforsker Leif Alvær i [[Økokrim]] <ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/4e01155ca290d0a860d034785cec8803?index=1#18 Utopisk opprydning i pyramidesalg] Forbrukerrapporten 1998 Nr. 10 (Nasjonalbiblioteket)]</ref>|right}} {{utdypende|Multi-level marketing}} [[Fil:Pyramidelys.jpg|miniatyr|MLM-selskap kalles ofte for produktbaserte pyramider, der pyramidespillet forsøkes kamuflert gjennom salg av produkter som f.eks. talglys]] Selv om de største tapene for enkeltpersoner som regel skjer i Ponzi-svindler, er [[Multi-level marketing]] i klar overvekt både i antall aktive konsepter og målt etter hvor penger går tapt i pyramidespill. Den store forskjellen er at MLM i de fleste land er en lovlig salgsform for produkter og tjenester, og det finnes også MLM-selskaper som driver levedyktig forretningsvirksomhet uten at den hierarkiske strukturen nødvendigvis medfører at deltakere på nederste nivå taper penger.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/forbrukeromradet/reklame_og_markedsforing/pyramidespill-og-nettverkssalg.html?id=415553 Pyramidespill og nettverkssalg] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/forbrukeromradet/reklame_og_markedsforing/pyramidespill-og-nettverkssalg.html?id=415553 |date=20100514013307 }} Barne-, Likestilling- og Inkluderingsdepartementet</ref> Det er likevel slik at for en overvekt av selskapene i MLM-industrien er betydningen av produktene eller tjenestene underordnet og pliktkjøp av disse gjør at det i praksis betales for deltakelse i konseptet. Overprising av produkter og tjenestene vil videre medføre at disse er lite salgbare utenfor nettverket, og majoriteten av omsetningen vil skje inne i nettverket. I mange tilfeller blir også distributørene belastet med høye medlemsavgifter og overprisede velkomstpakker, markedsføringsmateriell og abonnementer. Svært ofte opptrer også slike selskaper på kant med [[kvakksalver]]-lovgivning ved at produkter markedsføres med helseeffekter som ikke kan dokumenteres eller som krever klassifisering som [[legemiddel]]. Normalt vil man kunne skille de seriøse fra de useriøse aktørene blant MLM-selskapene ved å finne ut hvorvidt produktene eller tjenestene selges til sluttbrukere som selv ikke er distributører. Skjer majoriteten av kjøpene av selskapets egne distributører er mistanke om pyramidespill berettiget. I seriøse MLM-selskaper vil salg av produktene ha langt høyere fokus enn verving av nye distributører.<ref name="gull">[https://lottstift.no/blogg/2015/03/02/tru-ikkje-pa-gull-og-grone-skogar/ Tru ikkje på gull og grøne skogar] {{Wayback|url=https://lottstift.no/blogg/2015/03/02/tru-ikkje-pa-gull-og-grone-skogar/ |date=20150328214758 }} Lotteri- og stiftelsestilsynet</ref> Ved presentasjon av forretningsmuligheten er det nesten alltid verving av flere deltakere som fremstilles som det mest inntektsbringende, og produktsalg har lite fokus.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hvordan eie ditt liv? -spør meg!!!|etternavn=Hardwick|fornavn=Joe|sitat=Pengene kommer i all hovedsak fra innsatsen du legger ned i å bygge en organisasjon og ikke så mye fra det faktiske salget.|url=https://www.nb.no/items/d3829e997868e2c50f9763cb9e3c50a1?page=9}}</ref> Det er årsaken til at de fleste MLM-selskaper fungerer etter de samme mekanismene man finner i pyramidespill.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hardly Anyone Makes Money Selling Multi-Level Marketing Merchandise. So Why is it Still Legal?|avis=Money|dato=18. mai 2021|url=https://money.com/mlm-vs-pyramid-scheme/}}</ref> === Fordelsklubber === [[Fil:Lyo-hubert-freidl.jpg|miniatyr|160 px|Hubert Freidl er grunnlegger av [[Lyoness]], en fordelsklubb basert på nettverkssalg som er funnet å være et ulovlig pyramidespill i Norge og Italia]] En forutsetning for at MLM skal være lovlig er at det omsettes varer eller tjenester. Det finnes imidlertid en rekke selskaper med lignende struktur som et MLM-selskap, men som selger medlemskap som skal gi fordeler hos tredjeparter i stedet for å tilby egne produkter. Eksempler på dette er [[Alpha Club]], [[World Wide Alliance]], [[Igennex]], [[Eurosmart]], [[Lyoness]] og [[WorldVentures]]. Som regel er slike selskaper rigget slik at fordelene som i realiteten hentes ut gjennom medlemmenes fordelsavtaler kun utgjør en brøkdel av inntektene som genereres av innskudd fra nye medlemmer.<ref name="Dette er Alpha Club">[http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/10/29/225433.html Dette er Alpha Club] Dagbladet</ref><ref>[https://lottstift.no/blog/2014/05/07/world-ventures-ma-stoppe-ulovleg-pyramide/ World Ventures må stoppe ulovleg pyramide] {{Wayback|url=https://lottstift.no/blog/2014/05/07/world-ventures-ma-stoppe-ulovleg-pyramide/ |date=20141207230104 }} Lotteri- og stiftelsestilsynet</ref> === Aksjespill === I mange pyramidespill er belønning i form at aksjer en vesentlig del av konseptet. I mange tilfeller er det også virtuelle aksjer som kjøpes og selges, og verdien av disse aksjene vil være prisgitt markedets tillit til selskapet. Reglene for spillet stimulerer gjerne til å ha gevinsten stående i aksjer fremfor pengeutbetalinger, og medlemmer kan da bli forledet til å tro at de har tjent gode penger som fortsetter å vokse. I realiteten er det bare noen få deltakere som vil klare å realisere aksjegevinsten, for slike pyramidespill kollapser gjerne meget hurtig når aksjekursen faller og alle vil selge sine aksjer. I mange tilfeller trikses det med aksjene til bakmennenes fordel uten av medlemmene har mulighet til å forstå hvordan dette fungerer.<ref>[http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/forbruker/article143667.ece Høyre vil stoppe pyramidespill] Dagens Næringsliv</ref> [[World Games Inc.]] (WGI) og [[Upside]] er eksempler på pyramidespill der aksjespill var en viktig del av konseptet. === Reverse Pension Plan === {{utdypende|Reverse Pension Plan}} En av de nyeste variantene av pyramidespill er [[Reverse Pension Plan]] der [[Global Pension Plan]] er den mest kjente skandalen. Konseptet i slike spill er å love deltakerne skyhøy avkastning på et beskjedent innskutt beløp, og når tilstrekkelig antall personer har betalt inn vil utbetalingene starte. Ingen slike konsepter har noen gang utbetalt de lovede gevinstene. === Gaveklubber === Gaveklubber (engelsk ''Cash Gifting Schemes'') er en variant av pyramidespill som prøver å fjerne seg fra lovgivningen både når det gjelder pyramidespill og beskatning ved å kalle alle transaksjonene for gaver.<ref>{{Kilde www|url=https://www.co.price.wi.us/757/Gifting-Clubs|tittel=Gifting Clubs|forlag=Sheriff's Office, Price County, Wisconsin}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='Gifting' Defendants To Pay $56,000|avis=Office of the Attorney General, Washington State|dato=2002-01-24|url=https://www.atg.wa.gov/news/news-releases/gifting-defendants-pay-56000}}</ref> I de aller fleste land vil lovgivningen likevel ramme disse fordi transaksjonene er utløsende for retten til å delta i spillet, og at disse da ikke vil bli regnet som gaver i juridisk forstand. Gaveklubber har vært særlig utbredt blant kvinner, gjerne pakket inn i intensjoner om å hjelpe hverandre. I [[Norge]] har denne varianten av pyramidespill vært lite utbredt, men det finnes enkelte unntak som [[Perfect Gift Plan]]. Amerikanske myndigheter har vist økende interesse for å stoppe disse gaveklubbene.<ref>[http://www.nhregister.com/articles/2011/01/23/news/shoreline/doc4d3ba02c61b98864330041.txt WOMEN'S GIFTING TABLES TARGETED: Conn. authorities, feds zero in on popular pyramid scheme]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} New Haven Register</ref> === Traffic Exchange === {{utdypende|Traffic Exchange}} På 1990-tallet dukket et nytt fenomen opp på internett som gikk ut på å utveksle trafikk til elektronisk markedsføring. Dette ble kalt ''Traffic Exchange'' eller ''Autosurf''. På 2000-tallet ble dette konseptet adoptert av nettverksmarkedsførere, og MLM-modellen ble bakt inn i konseptet.<ref>[http://www.sec.gov/investor/pubs/autosurf.htm “Auto-Surfing”: What You Need to Know] Securities and Exchange Commission</ref> Disse fungerer da som pyramidespill i miniatyr der deltakerne betaler inn en beskjeden sum for medlemskap og kan tjene penger på å verve nye medlemmer. Stort sett fylles disse nettstedene med markedsføring for konseptet i seg selv eller andre nettverkskonsepter. === Penny-auksjoner === I januar 2011 ble konseptet ''Zeek Rewards'' lansert som en nettverksforretning tilknyttet penny-auksjonen ''Zeekler''. Konseptet tiltrakk seg rundt 1 million deltakere som til sammen investerte ca. 600 millioner dollar. Avkastningen skulle komme fra de nettbaserte auksjonene på ''Zeekler'', men det kom senere frem at bare 2 % av omsetningen stammet fra auksjonene, mens resten ble generert av innskuddene til nye medlemmer. I august 2012 aksjonerte SEC mot selskapet og erklærte at det var en gigantisk [[Ponzi-svindel]].<ref>[http://www.sec.gov/news/press/2012/2012-160.htm SEC Shuts Down $600 Million Online Pyramid and Ponzi Scheme] Securities and Exchange Commission</ref> ''Zeek Rewards'' banet vei for en rekke lignende selskaper, deriblant ''Bidify'' som ble etablert av nordmannen Frode Jørgensen som er tidligere dømt for ulovlig pyramidespill gjennom selskapet [[PlexPay]].<ref>[http://mlmhelpdesk.com/breaking-mlm-news-bidify-owner-frode-jorgensen-has-history-of-legal-issues-in-the-usa/ BidiFy Owner Frode Jorgensen Has History Of Legal Issues In The USA] {{Wayback|url=http://mlmhelpdesk.com/breaking-mlm-news-bidify-owner-frode-jorgensen-has-history-of-legal-issues-in-the-usa/ |date=20130510165239 }} MLM Helpdesk</ref> === Kryptovaluta === {{utdypende|Kryptovaluta og nettverkssalg}} I 2012 kom de første nettverkskonseptene basert på kryptovaluta. Dette var inspirert av den store verdiøkningen man hadde sett på [[BitCoin]], og i markedsføringen ble dette brukt som eksempel på hvor rik man kunne bli dersom man satset penger på kryptovaluta.<ref>{{Kilde avis|tittel=All you need to know about Onecoin, the biggest crypto scam in history|avis=Technext|dato=2022-07-05|url=https://technext24.com/2022/07/05/all-you-need-know-onecoin-crypto-scam/}}</ref> Kryptovalutaen som ble solgt gjennom disse konseptene var gjennomgående uten verdi på det åpne markedet, eller viste seg å være fiktiv.<ref>{{Kilde avis|tittel=OneCoin Cofounder Pleads Guilty to Fraud for Hyping Fake Crypto|avis=Bloomberg|dato=2022-12-16|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-12-16/onecoin-cofounder-pleads-guilty-to-fraud-for-hyping-fake-cryptocurrency}}</ref> [[OneCoin]] er det mest omfattende pyramidespillet basert på falsk kryptovaluta.<ref>{{Kilde avis|tittel=Svindlet seg til 150 mrd. – nå etterlyst av Interpol|avis=Finansavisen|dato=2022-05-13|url=https://www.finansavisen.no/nyheter/teknologi/2022/05/13/7867380/svindlet-seg-til-150-mrd.-na-etterlyst-av-interpol}}</ref> Kryptovaluta har i økende grad også blitt benyttet som betalingsmiddel i pyramidespill.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bitcoin Pyramid Scheme Fraudster Ordered to Pay $3.4 Billion|avis=Gizmodo|dato=2023-04-28|url=https://gizmodo.com/bitcoin-mlm-joe-steyn-mirror-trading-international-1850385963}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon