Redigerer Pupienus (avsnitt)

=== Tidlige år ===
[[Fil:PupienusSest.jpg|thumb|left|[[Sestertius]] med Pupienus' profil.]]
''[[Historia Augusta]]'', et upålitelig verk med keiserbiografier fra denne perioden, framstiller Pupienus som et eksempel på forfremmelse via ''[[cursus honorum]]'' grunnet militær framgang. Verket hevder at han var sønn av en smed, deretter adoptert av Pescennia Marcellina (som ellers er ukjent), og som begynte sin karriere som en ''[[Centurion|centurio]] [[primus pilus]]'', deretter [[Tribun|''tribunus militum'']] før han ble ''[[pretor]]''.<ref>''[[Historia Augusta]]'', «Maximus and Balbinus», 5:1-8</ref> Han var faktisk en del av aristokratiet, skjønt fra de lavere delene, og ganske mulig nylig opprykket.<ref>Drinkwater, John (2005): «Maximinus to Diocletian and the Crisis» i: ''The Cambridge Ancient History: The Crisis of Empire, A.D. 193-337'', red. Alan K. Bowman, Peter Garnsey, Averil Cameron, s. 32</ref> Ettersom han kom fra den tidligere [[Etruskere|etruskiske]] byen [[Volterra]],<ref>Christol, Michel (1997): L'Empire romain du IIIe siècle : Histoire politique, Editions Errance, s. 114</ref> har det blitt spekulert om han kan ha vært sønn av [[Marcus Pupienus Maximus]], en [[Det romerske senatet|senator]] som kan ha vært det første medlem av hans familie som ble medlem av [[det romerske senatet]], og hans hustru Clodia Pulchra.<ref>Settipani, Christian (2000): ''Continuité gentilice et continuité familiale dans les familles sénatoriales romaines à l'époque impériale: mythe et réalité'', s. 120. Merk at denne spekulasjonen er basert på [[Onomastikk|onomastiske]] likheter og sannsynlighet.</ref>

Pupienus’ karriere var imponerende og tjenestegjorde i en rekke betydningsfulle posisjoner i løpet av regjeringstiden til [[det severanske dynasti]] gjennom slutten av 100- og tidlig på 200-tallet. Det omfattet utnevnelser som prokonsul av de senatoriske [[promagistrat]]provinsene [[Bithynia et Pontus]], [[Achaea]], og [[Gallia Narbonensis]].<ref name="McMahon">McMahon, Robi (2001): ''Pupienus (238 A.D.) and Balbinus (238 A.D.)''</ref> Han ble senere utnevnt til keiserlig legat (''Legatus Augusti pro praetor'') til en av de germanske provinsene, mest sannsynlig etter hans første konsultid, ca. 207.<ref name="McMahon" /> I løpet av hans tid som guvernør var han ganske populær og oppnådde flere militære seirer over [[sarmatere]] og germanske stammer.

I 234 under de siste årene av [[Alexander Severus]]’ styre ble han installert som konsul for andre gang. Det samme året ble han også utnevnt til Praefectus urbi (urban prefekt) for Roma og fikk et omdømme for å være streng, såpass at han ble upopulær blant Romas lavere klasser.<ref>Mackay. Christopher S. (2004): ''Ancient Rome: A Military and Political History'', Cambridge University Press, s. 268</ref>