Redigerer Puddefjordsbroen (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Puddefjordsbroen - Bergen.jpg|thumb|upright|Trafikk over broen, mai 2009.]]
{|
|[[Fil:Puddefjordsbroen Bergen - L0048 763Fo30141609260034.jpg|thumb|left|Fra byggingen på Gyldenpris tidlig i [[1955]]. Broen åpnet året etter. På bildet sees også rutebåten «Tellevaag I».{{byline|''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Riksarkivet]]}}]]
Entreprenør for Puddefjordsboen var Stoltz Røthing AS. Puddefjordsbroen var blant de første veiprosjekter i Norge som ble finansiert ved hjelp av [[bompenger]]. For å få dette til, ble Bro & Tunnelselskapet A/S<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420590 Bro & Tunnelselskapet A/S, ''Bergen byleksikon]</ref> stiftet. Broen ble lånefinansiert, siden forhåndsbompenger var betraktet som en uting. Ved sluttføringen begynte de kjørende å betale – og de kom bare til Laksevåg. En passering over Puddefjordsbroen kostet 30 øre pr. bil i 1956. Til sammenligning var prisen [[1. februar]] [[2016]] 45 kroner for å kjøre inn i Bergen i [[rushtid]]en.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/xl/bompengebyen-bergen-1.12733618 Simen S. Otterlei: «Bompengebyen Bergen», NRK 31. januar 2016]</ref>

30 øre var prisen for biler under 1,1 tonn, mens tyngre biler og [[drosje]]r måtte betale 50 øre, i likhet med [[lastebil]]er inntil 1,5 tonn og varebiler med over 450 kilo last. [[Turbuss]]er og lastebiler over 5 tonn betalte kr 1,50.<ref>Lotte Schønfelder: «Bergens private bro og tunnel», ''[[Bergens Tidende]]'' 27. desember 2003</ref>

Løvstakktunnelen var neste byggetrinn og ble fullført med en kjørebane i hver retning. Denne var ferdigbetalt få måneder før det nye forhåndsbompengesystemet kom på plass. Til sentrum kom man etter hvert direkte inn via den første Nygårdstunnelen. Etter byggetrinn to er denne reservert offentlig befordring og utrykningskjøretøyer, mens vanlig trafikk har fått egne tunneler som ender i [[trafikkmaskin]]en på [[Nygårdstangen]].

Under [[storm]]en [[23. januar]] [[1994]] ble broen truffet av boligplattformen «Polyconcord» som hadde slitt seg fra [[Bergen Mekaniske Verksted|BMV Laksevåg]] hvor den lå ankret. Man var en stund redd for at broen ville bli ødelagt, men plattformen grunnstøtte like før, noe som dempet sammenstøtet. Likevel ble rekkverk og et [[fortau]] ødelagt, og lysmaster slått skjeve før [[slepebåt]]er fikk dradd plattformen til kai.<ref>[https://www.skipsrevyen.no/article/-20/ Helge Martin Markussen: «En nesten 60 år gammel kraftplugg»]</ref>

I [[1999]] ble broen utvidet i sørlig retning, slik at den gikk fra tre til seks felter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/puddefjordsbroen/2042|tittel=Puddefjordsbroen {{!}} Historier fra en bydel – Årstad|besøksdato=2020-04-28|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref>
Ved utvidelsen ble det satt opp en støyvegg langs broens sørside, etablert som en del av [[støyskjerm]]ingen av Møhlenpris, i henhold til gjeldende støykrav for boligkvarterer den gangen. På nordsiden av broen var det hovedsakelig næringsbygg, og behovet ble derfor vurdert som mindre. Etter dagens regelverk har boligbebyggelse selv ansvaret for støyskjerming.<ref>Frode Moen Aarland, [[Statens vegvesen]], ''[[Bergensavisen]]'' 26. juni 2021</ref>

Det ble i [[2004]] avdekket at den gamle broen inneholder svært store mengder av [[miljøgift]]en [[Polyklorerte bifenyler|PCB]].<ref name="PCB" /><ref name="ngu" />
|}