Redigerer Puddefjorden (avsnitt)

== Historie ==
Kongene holdt til på [[Alrekstad]] (dvs. [[Årstad]]), og [[gravhaug]]en i strandkanten av Store Lungegårdsvann<ref>[https://www.arstadposten.no/2016/11/29/gravhaugen-pa-tunet-kongsgarden-pa-alrekstad-blant-bergens-eldste-fornminner/ «Gravhaugen», ''Årstadposten]</ref> viser at Bergens eldste historie er knyttet til bunnen av Puddefjorden, også fra tiden før rikssamlingen. Her ligger fortsatt byens eldste veiløp, [[Årstadgeilen]], fra [[kongsgård]]en og ned til ''Bodafjordr'', Puddefjorden.<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/0Rd52/byens-og-landets-eldste-historie] Tidligere [[fylkeskonservator]] Nils Georg Brekke: «Byens og landets eldste historie», ''[[Bergens Tidende]]'' 28. mai 2017</ref> Men kongene anla [[Bergenhus]] ved Vågen; Puddefjordens innerste deler kan bli islagt vinterstid, og det ligger en god del skjær og holmer der som gjorde Vågen til en tryggere innseilingsled. 

Et annet betydelig problem var den sterke [[tidevann]]sstrømmen Nygårdsstrømmen, som først bedret seg etter utdypningen av leden mellom Store Lungegårdsvann og Puddefjorden.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/strommollen/735 «Strømmøllen»,] [[Bergen byarkiv]]</ref> Det smale sundet var dermed lite egnet, både for [[seilas]] og for fundamentering av en bro. Opprinnelig var det fire adskilte løp i strømmen, der det nordlige løpet var en renne mellom Nygårdstangen og en stor holme som ble kalt Nygårdsholmen og var eid av [[Marinedepartementet]]. Dette løpet ble ofte tørrlagt ved lavvann. Men de tre andre løpene var farbare, selv om det lå noen store [[kleberstein]]sblokker på bunnen å vokte seg for. Disse skulle stamme fra et fartøy som [[forlis]]te der i storm og tilhørte [[høvedsmann]]en på Bergenhus, [[Eske Bille]], som i årene rundt [[reformasjonen]] lot rive flere kirkebygg i Bergen og fikk steinen fraktet til sine byggearbeider i [[Danmark]]. Klebersteinsblokkene kan stamme fra nedrevne kirker på Holmen, fra [[Nonneseter kloster|Nonneseters Mariakirke]] eller fra Helligkors-kirken på Årstadvollen.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102108009?page=13 «Helligkorskirken», ''Årstad kirke 100 år]</ref> 

Bergen havnevesen ønsket å utvide og fordype strømløpet i forbindelse med oppførelsen av den 118 meter lange Nygårdskaien<ref>[https://marcus.uib.no/instance/spatialthing/02b1d920-88ee-40bd-8ed1-130562c79547 Ralph Wilsons fotografi av Nygårdskaien sett fra Lungegårdskaien, ''Marcus]</ref> (nå Vestre Strømkai) i 1895, tenkt som avlastningshavn for Vågen i tilknytning til [[Bergensbanen]]. Dette ville bety økt skipstrafikk i Puddefjorden, og i desember 1894 kjøpte [[Christian Michelsen]] Strømmøllens eiendom for kr 27.000 og tilbød [[Bergen kommune]] overtakelse for samme prisen. [[Formannskap]]et slo til, og 23. januar 1895 ble området kommunal eiendom.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/strommollen/735 «Strømmøllen», Bergen byarkiv]</ref>

Men isen stoppet et invasjonsforsøk fra [[Christoffer Trondsen]] i [[1536]], da Puddefjorden opprinnelig gikk helt inn til det nåværende Lille Lungegårdsvann.

Frem til rundt 1850 ble ikke Puddefjorden regnet som en del av Bergen, men ett av de omliggende områdene. Puddefjordens nordøstlige side tilhørte derimot byen, og her dukket det opp spredd bebyggelse på slutten av [[1600-tallet]], senere kjent som bydelene [[Nøstet]] og [[Møhlenpris]]. Men glansperioden til Puddefjorden og omliggende områder kom først med industrialiseringen.

=== Navnet ===
Navnet Puddefjorden er første gang nevnt i ''[[Bergens rimkrønike]]'' i 1560, der det fortelles om [[Sigurd Slembe]] at han ble tatt med «''mit paa Pudefiordt''» - «midt ut på Puddefjorden». [[Edvard Edvardsen]] bruker stavemåten «Pudefiord(en)», og forklarer at den strekker seg bak «Syndenæs» ([[Sydnes]]) inn den store strømmen og Store Lungegårdsvann, og inn mot «[[Marken (Bergen)|Marken]] oc [[Stadsporten|Porten]]». Mens [[Ludvig Holberg]] skrev «Puddefjord», skrev [[Lyder Sagen]] «Pudefjord», og tolket det som en forvanskning av ''Budafjordr'', «Bodefjord», med henvisning til [[sjøbod]]er og [[pakkhus]] langs breddene. [[Nicolay Nicolaysen ]] opplyste at navnet viste til den smale fjorden «mellom [[Laksevåg]] og Nordnes inn mot [[Solheimsviken]]». Et annet forslag var at navnet kunne skrive seg fra [[plattysk]] ''Bodden'' eller ''Bode'' om de lukkede hopene som dannet seg langs [[Pommern|den nordtyske kysten]] når en vik eller bukt lukket seg til mot havet.<ref>[[Mattias Tveitane]]: «De eldste gardsnavn i Bergensområdet», ''Bergens historieforenings skrifter'' nr 77/78, [[1979]] (s. 109)</ref> 

En tysk opprinnelse til navnet er likevel avvist, ettersom [[hanseat]]ene ikke etablerte seg langs strendene her. Stavemåten «Pudefjorden» kan tyde på at første ledd kom av [[norrønt]] ''bodi'' («[[skjær]]»), og at fjorden opprinnelig ble kalt «Bodafjord» etter skjærene [[Marineholmen]] (Koholmen) og Dokkeskjæret. Imidlertid er et eldre navn på fjorden «Skinnhosen», av norrønt ''hosa'' («åpent fjordstykke»).<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425115 «Puddefjorden», ''Bergen byleksikon]</ref> Det finnes første gang i skriftlige kilder der Edvardsen beskriver [[Christian V]]s besøk i Bergen, da unge bergensskippere iført hvite ullskjorter rodde kongen over Vågen forbi Nordnes «''oc Skind-Haasen oc Huarfuen'' (Kvarven) ''to Miiler af Byen''». Om 3. desember [[1678]] skrev han at frosten den gang var så ille at Vågen var tilfrosset, i likhet med «''Skindhaassen oc Pudefiorden rundenomkring Grafdall''». Nicolaysen var uenig i Edvardsens beskrivelse og skrev at bare vannet midt mellom Kvarven og Nordnes, og utenfor Gravdal og Damsgård, «kalles Skinnhaasen». [[Claus Fasting]] skrev i 1722 at mellom [[Askøy]] og byen lå Byfjorden, og at denne vanligvis «''kalles Skinnhaasen; dens lengde fra Kvarvnesset til Nordnes er omtrent en halv mil''». Men alle nevner de farlige kastevindene; Edvardsen og Fasting ved nord- og nordvestvind, Nicolaysen derimot ved sør- eller sørvestvind. Lyder Sagen skrev ''Skinhaasen'' og tolket «skin» som «blåst». Fjordstykket utenfor [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]] var også kjent som ''Skidnhoså''.<ref>Mattias Tveitane: «De eldste gardsnavn i Bergensområdet» (s. 112)</ref> Stavemåten ''Skinrosa'' (''rosa'' eller «vindrosse» viser til kraftig kastevind<ref>[https://naob.no/ordbok/vindrosse «vindrosse», ''NAOB]</ref>) er også kjent. [[Mattias Tveitane]] mente derimot at første leddet i Skinhosa viste til Skinafjell mellom [[Lyderhorn]] og Ørnafjell, «det skjenende fjellet», «Skeivfjellet», som da skulle vise til vindkastene som skjente bortover havflaten.<ref>Mattias Tveitane: «De eldste gardsnavn i Bergensområdet» (s. 113-14)</ref> 
[[Fil:Bergenskart_1902.jpg|right|thumb|300px|Bergen kommunes havneplan fra 1903. De rødlige områdene viser hvilke deler av Puddefjorden som allerede var utbygd eller foreslått utbygd.]]