Redigerer
Ptolemaios av Mauretania
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Som konge == Da Ptolemaios kom tilbake til Mauretania gjorde Juba II ham til medhersker og etterfølger. Mynter har blitt bevart fra Juba IIs samstyre med sin sønn. På myntene hadde den ene siden en sentral bilde av Juba II med hans tittel i [[latin]], «kong Juba», og på motsatt side var det et sentralt portrett av Ptolemaios med en latinsk inskripsjon som sa "kong Ptolemaios sønn av Juba". Juba II døde i år [[23]] og ble plassert ved siden av Kleopatra Selene II i det kongelige mausoleum. Deretter ble Ptolemaios enehersker av Mauretania. I løpet av hans samstyre med sin far og i hans enestyre, opptrådte han lik sin far som en beskytter av kunsten, lærdom, litteraturen og idretten. I Hellas ble det reist statuer av Juba II og Ptolemaios i et [[gymnasion]] i [[Athen]], og en statue ble reist i Ptolemaios' ære i referanse til hans litterære smak. Ptolemaios dedikerte statuene av ham selv på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]]. Athenerne æret Ptolemaios og hans familie med inskripsjoner dedikert til dem, og det avslører at athenerne hadde respekt for den romersk klientmonarken og deres familie som var vanlig på 100-tallet. === Lojal til Roma === I året [[17]] begynte de lokale berbiske stammene å gjøre opprør mot kongedømmet og Romerriket. Krigen hadde herjet nordlige Afrika og de berbiske styrkene omfattet også tidligere slaver fra Ptolemaios' husholdning som deltok i opprøret. Ptolemaios klarte ikke militært å knuse opprøret. Krigen nådde et punkt hvor Ptolemaios ble tilkalt til den romerske guvernør i Afrika, [[Publius Cornelius Dolobella]], og dennes hær ble sendt ut for å hjelpe Ptolemaios i å slå ned opprøret. Romerne vant til sist seier, men begge sider fikk store tap av [[infanteri]] og [[kavaleri]]. [[Det romerske senat]]et, imponert over Ptolemaios' lojalitet, sendte en romersk senator på besøk, og denne anerkjente hans lojalitet og belønnet ham med et septer av [[elfenbein]], en brodert triumfkappe og hyllet ham som konge, alliert og en venn. Denne anerkjennelsen var en tradisjon som anerkjente og belønnet Romas allierte. Ptolemaios hadde ved sin militære kampanjer vist sin dyktighet og lojalitet som en alliert og klientkonge. Han var også en populær konge blant berberne og reiste omfattende over hele Romerriket, inkludert til [[Alexandria]] i Egypt og [[Ostia Antica]] i Italia. I Cæsaria ble bønner tilbudt for hans helse ved tempelet for [[Saturn (gud)|Saturn ''frugifer dues'']]. Mauretania var en region som hadde rikelig med [[jordbruk]] og Saturn var også en jordbruksgud. Saturn ble den fremste guddommen i Mauretania og hans kult ble den fremste i kongeriket. Et tempel og en helligdom ble dedikert til Saturn i Cæsaria ved år [[30]], og over hele Mauretania ble en rekke templer dedikert til guddommen. === Kongekult === Ptolemaios' foreldre hadde tradisjoner i å hevde at de nedstammet fra [[Herakles]] ved [[herakleidene]]. Hans mor hadde opprinnelse i Egypt hvor det var mange kongelige kulter dedikert til faraoene og deres slektninger, og det er en mulighet at hans fars kongelige [[Numidia|numidiske]] forfedre også kan ha hatt foredrekulter. En bevart inskripsjon i Mauretania hentyder på at enten Juba II eller Ptolemaios etablerte en kongekult som hedret [[Hiempsal II]] av [[Numidia]], og en bestefar av Juba. I henhold til inskripsjonen kan Ptolemaios ha opprettet en kongekult som hedret ham selv og sine forfedre. En inskripsjon er dedikert til hans klokskap og en annen uttrykte ønsker for hans gode helse. En hentyding på at det er en mulighet at han fikk sin far helliggjort etter hans død, finnes i skriftene til den [[Kristendom|kristne]] forfatteren [[Marcus Minucius Felix]] fra [[200-tallet]]. I hans ''Octavius'' nedtegner forfatteren en dialog mellom en kristen og en [[hedning]] fra [[Cirta]]. Denne dialogen var en del av et kristent argument at guddommelighet var umulig for dødelige. Felix lister mennesker som det er sagt ble guder: Saturn, Jupiter, Romulus og Juba. Andre hentydninger er fra en kort [[Euhemeros|euhemeristisk]] øvelse kalt for ''Om idolenes forfengelighet'' av [[Cyprianus]], biskop i [[Kartago]]. I hans tekst for å redusere ikke-kristne guder observerte og uttrykte han at folket i Mauretania dyrket deres konger. Det hentyder at da Ptolemaios døde ble han en del av en religiøs kult. === Mynter === Mynter fra hans tid er svært forskjellige fra den tiden da han var samkonge med sin far. Hans kongelige tittel oversatt fra latin var «kong Ptolemaios», og det er ingen bevarte mynter med titler på gresk. Det finnes heller ingen egyptiske bilder, men en rekke andre temaer. Han kunne personliggjøre seg selv som elefant. Det er en antikk tradisjon som strekker seg minst tilbake til hans foreldre. [[Elefant]]en har symbolske funksjoner: det er et ikon som representerte [[Afrika]], foruten makt og innflytelse. Andre dyr som Ptolemaios benyttet på mynter var en hoppende [[løve]] som er et symbol på dyrenes kongedømme, foruten også et symbol på Afrika. Andre mynter viste romerske temaer. En sjelden gullmynt fra året 39 feiret Ptolemaios' tronbestigelse, hans styre og hans lojalitet til Roma. På myntens andre side er det et sentralt portrett av Juba II og en latinsk tekst som slo fast «Kong Juba, sønn av Juba». Han er framstilt som en ptolomeiske farao. Motsatt side hadde symbolet av en [[ørn]] med vingene utbredt på en lynstråle, og med Ptolemaios' initialer på latin. Her markerte han fortsettelsen av sin foreldre og deres avstamning. I bildet av faren som en ptolomeiske farao markerte han sin gresk-egyptiske avstamning, muligens også forbindelsen tilbake til [[Aleksander den store]]. Mens ved ørnen viste han sin lydighet og lojalitet til Roma. En annen mynt, datert fra år 40, viste på den ene siden en stol med en krans liggende på og [[septer]] lenende inntil, noe som ga hentydninger om det romerske senatorenes vedtaket. Motsatt side viste avbildning av Ptolemaios med et pannebånd. Ptolemaios synes å hatt kostbar smak og samlet luksusgjenstander. Han eide et forseggjort vinbord av [[Sitrusfrukt|sitrustre]]. Mauretania hadde mange sitrustrær og produserte bortsett fra sitrus også mange bord fra dette treet som var populært hos aristokratiet. === Familie === Ptolemaios giftet seg med en kvinne kalt Julia Urania som kom fra uklare opprinnelse. Hun er kun kjent fra en gravinskripsjon som er funnet i Cæsaria via hennes frikvinne Julia Bodina. Hennes tidligere slave beskrev henne som «Dronning Julia Urania». Det er en mulighet at Julia Urania var et medlem av den kongelige familie i Emesa, emesanidynastiet. Emesa tilsvarer dagens [[Homs]] i [[Syria]]. Ptolemaios ble gift med denne kvinnen på en ukjent dato en gang på 100-tallet, og hun født en gang rundt [[38]] en datter ved navn [[Drusilla II av Mauretania|Drusilla]]. Hun synes å han vært hans eneste barn.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon